Kul telttur......

...eller teltur i kuling, alt ettersom. Kneet syt og klagar og eg må stå over den planlagde turen til Grotli på ski. Kva finn ein på då når det er palmehelg, og gemalen og ungar er bortreist? Jobbe? Burde vel, men haudet kokar etter intense dagar og eg treng LUFT! Mykje luft. 

Som i kuling for eksempel? Mildrid meiner at meldingane er nett passe til å trene på turpadling (meldingane sa 10-12m/s laurdag og 12-14 søndag- altså liten til sterk kuling). Trene på å slå leir i dritver, trene på vindpadling og i det heile finne ut kor langt komfortsona strekkjer seg. Eg pakkar og hiv inn på postafen før eg set kursen mot start i Eiksund, telting på Kvitøya og vidare til Ulsteinvik.

Det startar roleg medan det bøttar ned. Så aukar det på med vind og eg får teste meg i både medsjøpadling og motvind. Begge deler går greitt, og vi kjem til leiren på Kvitøya akkurat tidsnok før han aukar på.

Eg sovnar som ein stein, men vaknar på natta av at det riv godt i teltduken. Og det gjer det lenge......Eg har tinga på vekking frå morgonfuglen i naboteltet (noko ho held) og vert invitert på frukost- kjekt med slike naboar! Dagens padleplan vert lagt mens vi et og sjekkar yr.no. Det skal blåse opp mot 14 m/s frå kl. 12, så vi startar tidleg og går for "indre lei" mot Ulsteinvik via Straumane. Då slepp vi kanskje den argaste vinden, og kan gå på land fleire stader langs ruta om ikkje.

Medsjøpadling kan eg like- kilometrane går unna i ein fei- juhuu kor det er kjekt å surfe seg fram her i livet!! Men alt har ein ende- siste stykket får vi vinden midt i fleisen- truleg desse 14 m/s som vart meld. Og sidebølger og sluddregn. Eg trur komfortgrensa mi går omtrent her. Heldigvis er det kort att til båthavna, og eg klarer å kjempe meg fram det siste stykket.

Kort, men effektiv tur. Mykje læring og mykje morro. Bølgene var for små og eg var ute i dei i for kort tid til å teste sjøsjuka for alvor. Skikkelig motvind vart det berre over kortare strekk, men kjekt å måle kreftene likevel. Takk for flott tur Mildrid- gler meg til neste gong!

Og som vanleg- det ser alltid ut som det er flatt av på bilde.... :/

Kampen om Storvatnet

Knallvær, snø i fjella og helg- det er klart for familietur og frisk luft- Storvatnet er målet i dag. Mor og far lokker med sjokolade i uante mengder og håper bestikkelsen virker, men blir bare møtt med et "må eg?" fra husets tenåring.

Nå kunne jeg kommet med en lengre utredning om hva som videre skjedde, men kort fortalt endte hele gjengen med ski på beina.

Det starter ganske bra. Pausesjokolade på Relingssetra, før vi rusler videre innover. Tung, våt, vårsnø og ikke noe oppkjørte løyper gjør at det går seint. Etter ei tid begynner minsta å miste motivasjonen. Kor langt er det igjen, når kan vi se Storvatnet, kan vi ikke heller spise pølser her? Tenåringen er ikke noe bedre.

De neste kilometerene går med til å lokke, lure og be, før millitære virkemidler blir tatt i bruk: GÅ! Ikke er det spesielt langt igjen, været er fint og vi har allverden av tid. Det vil si- vi hadde god tid. Tid som er brukt opp på diverse diskusjoner underveis. Dagen er på hell og mor innser at slaget er tapt knappe 2 km fra målet. Jaja...

Pølsegrilling, uante mengder med sjokolade og humøret stiger før vi renner ned igjen. Også her kunne jeg kommet med en utfyllende rapport på hvordan nedturen i råtten snø og islag på toppen artet seg, men jeg overlater det til fantasien…..

Anyway- fin tur var det, sjøl om jeg ikke kom meg til Storvatnet denne gangen heller…..

Fantastiske Erkna

Endelig blei det padletur på meg igjen, og hvilken fantastisk tur! Ut fra Synnes og straka vegen rett ut i havgapet med sikte på å padle rundt. Fine dønninger utover, litt mer ruskete på yttersiden, men det var bare gøy. Matpause og kos på land på anvsist plass fra fyrforpakteren. Villsauene lammer nå- skremmer vi dem stikker de av og forlater de nyfødte lamma sine. Slik vil vi sjølsagt ikke og gjør som vi blir bedt om.

Så går det mot kveld og vi må tilbake. Jeg har ikke lyst til at turen skal ta slutt- ikke de andre heller- så vi somler det vi kan på hjemvegen. Vi snur oss og ser- Erkna ligger der og bader i et lys av gull. Det er nesten så hjertet brister. Her ligger vi og dupper, alene på det store havet og får lov til å nyte denne magiske stunden- hvor heldige vi er!

Kamera sviktet når jeg  som mest hadde bruk for det, men bildene ligger godt lagret i hjertet. Eventuelt kan du ta en titt i Lene sin blogg- hun fikk noen fine blinkskudd!

Lesten

No var det igrunn ikkje meininga å skrive om kvar ein søndagstur, men denne var so fin at eg berre måtte. Attpåtil fekk eg lokka med meg husets tenåring-og berre det er jo verdt ei notis! Start på Alnes, opp til Alnesvatnet for pause og mat/sjokolade. Vidare i retning Lesten- stien går langs kanten på Godøya- rimeleg spektakulært og minner veldig om Runde. Men alle dei andre søndagsturgåarane skulle på Storhornet so vi fekk herligheita stort sett for oss sjølve. Det tok litt lengre tid enn vi trudde, men ingen vart sure av den grunn (!!!). Flott tur med kongeleg utsyn omtrent heile vegen og kan absolutt anbefalast!