Rulling på en lørdagskveld

Rulla har gjort seg vrang siste tida, og når Mildrid inviterte til Rulleverkstad laurdagskvelden var eg ikkje vanskjeleg å be. Dessutan har eg jo pr.def ikkje rulla inn April enno. Det tells liksom ikkje lenger med rulleforsøk- eg må få det til og.

Litt trå start, men eg kom meg rundt så vidt. Eg veit så utruleg godt kva eg gjer feil (trur eg). Hoftevrikken er ikkje alltid på plass, og då mister eg det lille eg treng av snert på slutten fordi resten av bevegelsen ver feil. Eg kjem altså opp, men ligg akkurat så mykje på kant at eg dett rundt att etter nokre sekundar.

Fokus på hofta og brått så er rulla slik ho skal vere. Gong på gong. Så er det tid for pause og ny økt før vi avsluttar. Og ikkje fakerten om det går. WTF....?? Eg fokuserer på hoftevrikken alt eg kan, men hjelp det trur du? Nope.....Sliten og lei avsluttar eg før mismotet slår rot. Fin økt var det i allefall. Med opp til fleire ruller. Gode ruller til og med.

Må berre huske godfølelsen til neste gong. Ikkje få låg sjølvtillit. Eg kan nemlig å rulle. Eg kan rulle. Eg kan f..meg rulle!! Så det så.

Kjem ho seg opp mon tru.....?

 Ikkje på dette viset jaffal....

Slik ja! Arma inntil- då går det betre!

Flåvær-Skorpa

Sol, fri og padleplaner. Ytterst ute denne gangen. Mot Flåvær og Skorpa. Vi snakker Svinøy fyr neste. 

Mer eksponert kan det ikke bli. Paddeflatt hav og håp om å runde Skorpa. 

Akk det er deilig med påske....

Men det er reine "paddemarka" rundt Skorpa. Brott over alt, vinden øker på og vi vet ikke 

hvordan det ser ut rundt "neste sving". Timeout og rådslag. Vi snur og er fornøyd med valget.

Vi er i det hele tatt fornøyd med dagen i dag. Sjøl motvinden på returen er vi fornøyd med- den kunne vært værre. 

Det kunne i grunn sjøsjuka og, men med rett dose medisin holder jeg den nogenlunde i sjakk. 

Det kjæm sæ, sjø!

Men rulla ville ikke i dag. Ikke pokker. Og tørrdrakta er ikke mye tørr lenger heller. 

Noe må man jo klage over. Alt kan ikke være perfekt. 

Bare nesten.

Kul telttur......

...eller teltur i kuling, alt ettersom. Kneet syt og klagar og eg må stå over den planlagde turen til Grotli på ski. Kva finn ein på då når det er palmehelg, og gemalen og ungar er bortreist? Jobbe? Burde vel, men haudet kokar etter intense dagar og eg treng LUFT! Mykje luft. 

Som i kuling for eksempel? Mildrid meiner at meldingane er nett passe til å trene på turpadling (meldingane sa 10-12m/s laurdag og 12-14 søndag- altså liten til sterk kuling). Trene på å slå leir i dritver, trene på vindpadling og i det heile finne ut kor langt komfortsona strekkjer seg. Eg pakkar og hiv inn på postafen før eg set kursen mot start i Eiksund, telting på Kvitøya og vidare til Ulsteinvik.

Det startar roleg medan det bøttar ned. Så aukar det på med vind og eg får teste meg i både medsjøpadling og motvind. Begge deler går greitt, og vi kjem til leiren på Kvitøya akkurat tidsnok før han aukar på.

Eg sovnar som ein stein, men vaknar på natta av at det riv godt i teltduken. Og det gjer det lenge......Eg har tinga på vekking frå morgonfuglen i naboteltet (noko ho held) og vert invitert på frukost- kjekt med slike naboar! Dagens padleplan vert lagt mens vi et og sjekkar yr.no. Det skal blåse opp mot 14 m/s frå kl. 12, så vi startar tidleg og går for "indre lei" mot Ulsteinvik via Straumane. Då slepp vi kanskje den argaste vinden, og kan gå på land fleire stader langs ruta om ikkje.

Medsjøpadling kan eg like- kilometrane går unna i ein fei- juhuu kor det er kjekt å surfe seg fram her i livet!! Men alt har ein ende- siste stykket får vi vinden midt i fleisen- truleg desse 14 m/s som vart meld. Og sidebølger og sluddregn. Eg trur komfortgrensa mi går omtrent her. Heldigvis er det kort att til båthavna, og eg klarer å kjempe meg fram det siste stykket.

Kort, men effektiv tur. Mykje læring og mykje morro. Bølgene var for små og eg var ute i dei i for kort tid til å teste sjøsjuka for alvor. Skikkelig motvind vart det berre over kortare strekk, men kjekt å måle kreftene likevel. Takk for flott tur Mildrid- gler meg til neste gong!

Og som vanleg- det ser alltid ut som det er flatt av på bilde.... :/

Kampen om Storvatnet

Knallvær, snø i fjella og helg- det er klart for familietur og frisk luft- Storvatnet er målet i dag. Mor og far lokker med sjokolade i uante mengder og håper bestikkelsen virker, men blir bare møtt med et "må eg?" fra husets tenåring.

Nå kunne jeg kommet med en lengre utredning om hva som videre skjedde, men kort fortalt endte hele gjengen med ski på beina.

Det starter ganske bra. Pausesjokolade på Relingssetra, før vi rusler videre innover. Tung, våt, vårsnø og ikke noe oppkjørte løyper gjør at det går seint. Etter ei tid begynner minsta å miste motivasjonen. Kor langt er det igjen, når kan vi se Storvatnet, kan vi ikke heller spise pølser her? Tenåringen er ikke noe bedre.

De neste kilometerene går med til å lokke, lure og be, før millitære virkemidler blir tatt i bruk: GÅ! Ikke er det spesielt langt igjen, været er fint og vi har allverden av tid. Det vil si- vi hadde god tid. Tid som er brukt opp på diverse diskusjoner underveis. Dagen er på hell og mor innser at slaget er tapt knappe 2 km fra målet. Jaja...

Pølsegrilling, uante mengder med sjokolade og humøret stiger før vi renner ned igjen. Også her kunne jeg kommet med en utfyllende rapport på hvordan nedturen i råtten snø og islag på toppen artet seg, men jeg overlater det til fantasien…..

Anyway- fin tur var det, sjøl om jeg ikke kom meg til Storvatnet denne gangen heller…..