Mikrotelting på Alnes

Det er lenge sidan eg har vore på telttur med lillemor. Som i grunn er i ferd med å bli stor jente. Difor var eg ekstra spent på om ho framleis ville bli med på telting med mutteren. Og det ville ho!Rett nok med nokre krav: Sjokolade. Potetgull. Kort veg å gå. Kakao med krem. Havregraut til frukost. Og ettersom det var laurdagskvelden syntes eg at dette var heilt innafor.

Sol og fine meldingar. Vi traskar utover. Litt vel langt synes lillemor. Eg har sånn nåkkenlunde sett meg ut kor det kan være fint å telte, men terrenget er vått så det vert litt leiting. Vi finn oss ein plass til slutt likevel, med utsikt over heile leia. Då er det berre å få opp med teltet i ein fart, finne fram kamera og sjokolade, og sette seg godt tilrette oppå ein stein å sjå på at sola går ned i havet. Det vert ei magisk lita stund der på steinen. 

Lillemor seier ikkje så mykje, før ho brått snur seg av kvistar som knekk og får auge på ein hjort som strevar med å klyve opp dei bratte fjellsidene rett bak oss. Det er eit ungdyr, men eit flott eksemplar som teiknar til å verte ein stor kronhjort om eit år eller to. Hjorten kjem seg ikkje opp, men vil ikkje ned heller. Han har sett oss og er ikkje trygg på om det det er så lurt, no midt i hjortejakta. Men til lutt tek fornuften over - han går ned att og finn ei betre rute opp.

Dag går mot kveld, og kveld går mot natt. Himmelen er djup blå, og etter kvart som mørkret tek over, kjem stjernen tydligare fram. Først Karlsvogna, etterkvart kan vi og sjå Melkeveien. Og stjerneskudd. Det er flust av dei ikveld!

Vi sit og småpratar rundt bålet heit til det er på tide å ta kveld. Smarttelefonen får ligge i fred, foruten når vi tek bilder. Ingen ytringar om at det er keisamt, og ingen som frys sjøl når doggen legg seg på bakken. Minsta sloknar tvert og søv godt heile natta.

Mens minsta ville ha havregraut til frukost synes eg det er betre med steikt egg og flesk og fyrer opp kokeapparatet. Kokekaffe høyrer sjølvsagt med på tur, og når herlege duftar når minsta er plutselig ikkje havregraut interessant lengre, så det endar med at eg må dele. Vi kosar oss med lang, god frukost før det er på tide å vende heim att.

Ein magisk tur har det vore, både for liten og stor. Og ikkje minst eit herleg avbrekk frå det digitale tytet vi til stadighet vert utsett for. Så får eg berre krysse fingrane for at minsta aldri vert for stor til å bli med mor på tur.

under åpen himmel

Pinse, finevær og skolefri. Minsta kjeder seg. Ingen ting å gjøre på. Jeg foreslår overnatting under åpen himmel og forslaget blir vurdert nøye. Er det langt fra sjøen? Går det kuer der? Ikke det nei? Er det litt bratt sa du? Kommer vi til å dette utfor? Jeg beroliger minsta om at nei- det går ingen kuer der og nei, vi kommer ikke til å dette utfor. Ettersom alternativet er å fortsatt gå hjemme og kjede seg aksepterer hun utfordringen. Sjøl om mesteparten av godteriet blir igjen hjemme- det har vært kaker i lange baner pga både 17.mai og bursdagsfeiring, og mor synes det har vært nok søtsaker for en stund.

Vi labber avgårde litt utpå kvelden. Det er meldt vind og, men sol og fine temperaturer så det bør gå greitt likevel. Vi rigger oss til med utsikt til storhavet. Nydelig! Så er det natta. Hvis det hadde gått an å sove da. Litt uvant å ligge under åpen himmel. Altfor lyst selvsagt. Men til slutt sovner vi begge to.

Fantastik å våkne til solskinn og første klasses utsikt. Vi koker kaffi og storkoser oss i sola. Minsta drister seg til et iskladt bad  før vi kjører hjem igjen. Og ennå er dagen ung!

På lading i Hoddevika

Jeg er ikke helt i slaget for tiden så jeg henger litt bakpå når det hjelder blogginga. Anyway- rett før ferien tok Mildrid og jeg pluss unger oss en tur til Hoddevika. Igjen. Mest for å komme oss unna hverdagen, men om det skulle lage seg til litt surf ville ikke si nei takk.

Når det kom til stykket blei det lite av både bilder og surfing, så dette innlegget er mer for å dokumentere for meg selv at jeg inn i mellom faktisk drar på tur med kajakk. Litt jaffal.

Midtsommardagane i Norddal

Det er Midtssommardagar i Norddal, og eg er blitt spurt om å være med på å halde kajakkaktivitet for born i lag med Liv Marit. Og det vil eg. Men det er først på laurdag. Fredag startar eg helga oppe på Paktarstova og konsert med Valkyrien (All Stars). Det regnar, men god musikk og lokalt øl (Tonga- kan anbefalast) kompenserte i stort monn. Litt lite publisitet om konserten i forkant så det vart ein eksklusiv konsert for dei få fremmøtte.

Laurdag vart det nokre kjekke timar på sjøen i lag med blide og spente ungar, medan det var liv og røre i nausta med sal av diverse lokalt tilvirka. Men det fekk eg ikkje med meg. Etterpå stakk eg meg litt vek og tok nokre ruller for meg sjølv. Ikkje bra, men eg kom meg stort sett rundt. Lenge sidan eg har rulla med Romanyen no, og det straffar seg.

Søndag for vi opp i Herdalen. Og det er jo alltid kjekt. Kanskje vert det ein tur på Heregga med tid og stunder og, om forma kjem seg. Vi får sjå!

Nedetid

Kroppen streiker. Hodet streiker. Hele meg streiker. Lenge siden jeg har vært på tur og enda lenger siden jeg har padlet. Det er til å bli deprimert av. Jeg orker ikke en gang å holde meg oppdatert på diverse blogger, som jo ellers er å betrakte som små lyspunkt i hverdagen. (Jeg får se om jeg orker å ta meg sammen en dag, men enn så lenge får dere ha meg unnskyldt). Det er sol og sommerlige temperaturer, men jeg føler aller helst for å grave meg ned på ubestemt tid.

Eldstemann skal ha selskap og insisterer på at huset skal være kjemisk fritt for irriterende småsøsken, og så lenge opphavet (undertegnede) velger å gå med klær som er behagelige fremfor lekre må jeg gjerne holde meg unna jeg og. What to do? Hotell er uaktuelt. Vi har ingen å henge hos til langt på kveld. Og de to minste vil aller helst være flue på veggen i storesøster sitt selskap. Dermed er krangelen i gang. Sukk!

Det er da jeg kommer på det mest opplagte- å gjøre om på den skrinlagte planen om å bli med Mildrid og Kristin til Hoddevika!! De to minste er fornøyd med løsningen, eldste er fornøyd og jeg er fornøyd. Sjøl om det innbærer en del styr med pakking etc.

Det var ikke allverdens med bølger i Hoddevika denne gangen, men ypperlig for de minste og for Kristin som skulle lære seg å surfe med kajakk. Selv om ikke formen er på topp og det kjennes det ut som om jeg har fått skikkelig juling nå i etterkant, var det like vel godt å få luftet seg litt. Når man i tillegg kan tilbringe litt kvalitetstid i lag med gode venner i Hoddevika, og det er sol og sommer - ja da gjør det ikke så mye om man har litt nedetid.