GLIMT...........fra hav og fjell og litt til

15. august 2020

På klubbtur rundt Selja

I midten av August inviterte Gloppen Padleklubb HKK (Herøy Kajakklupp) til å bli med på tur i Selje. Målet var å padle rundt Selja, med ein innlagt beinstrekk ved klosteret. Eg har for det meste holdt meg i lokale farvatn dei siste åra, så det freista å komme seg litt lengre unna stovedøra. Treffe nye folk og få eit gjensyn med klosteret. Eg har padla til Selja før, den gong  med innlagt overnatting, men det er jaggu lenge sidan (og den turen kan du lese om her).



Vi er framme ved Seljesanden til avtalt tid, og startar sjauinga. Kekt å helse på gamle og nye padlevener. Det vert fort kaos når 15+ padlarar skal gjere seg klar samstundes. Og det tek litt litt tid å komme seg utpå....


Endeleg ute på vatnet og klar for tur. Jon Anders instruerer, smiler bredt og ber oss padle samla utover.


Det går sånn passe......Men vi begrensar det til oppdeling i to grupper, og held oss samla innafor kvar vår. Vi er uansett godt med erfarne folk i begge gruppene.


Samling i bånn. Jon Anders tel opp og konstanterer at alle framleis er med før vi gir oss i kast med storhavet.


Kystvarselet sa bølgehøgde på 0,5-1,5 meter. Det stemte nok godt. På det jamne tenkjer eg det var rundt meteren. Ikkje lett å sjå, men her padlar vi i motbakke.


Legg merke til forskjellen på horisonten. Om det ikkje vises så godt på bilde, merkes det godt på kroppen.



Vi nærmas oss nordvestenden av Selja og havna. Stadlandet i bakgrunnen rett forut.


Selja Kloster. Reist til ære for kongsdottera Sunniva som flykta frå Irland rundt år 960 og etterkvart dreiv i land på Selja. Ho vart etter sin død erklært til Norges aller første helgen. St. Sunniva er vernehelgen for Bergen og Vestlandet, og vaktar særleg over dei sjøfarande. Kjekt i vite for oss som kjem i relativt små farkostar...(Les meir om Sunnivalegenden her og her).



Flott utsikt frå vegen opp til hola der Sunniva måtte gøyme seg for Håkon Jarl og følget hans. Legg merke til røsslyngen ned mot sjøen. I år er den helt fantastisk på farge med sterk ange av honning!!




Etter ein god og lang beinstrekk er det på tide å snu nasen heim att.


Tenk å bygge eit kloster her, ytterst ute mot havet! Dramatisk plassering er det i alle fall. Vi vinkar farvel til Sunniva og 1000 år med historie og gir oss i kast med bølgene att.



Heimvegen var endå meir humpete enn utover. Det enda med mann over bord, men St. Sunniva passa på og snart var han på plass i farkosten att. Litt våt, men ei god erfaring rikare. Kjekt å sjå kor effektivt gruppa handterte kammeratredninga i relativt grov sjø. Det er berre å konstantere at det er mykje god kompetanse i klubbane våre!


Litt dristig å padle utan tørrdrakt denne gonge. Og med grønlandsåre i tillegg, kjende eg at eg kanskje hadde feilvurdert ein smule. Men bytte til euroåre under vegs senka pulsen. Truleg sat det mest i hovudet, men ein skal aldri undervurdere effekten tørrdrakt og utstyr har på psyken.....



På siste stykke inn mot Seljesanden roar sjøen seg, og det kjennes i grunn litt godt. Det er litt for lenge sidan eg har padla i såpass mykje bølger, så eg er litt lei og sliten av å duve opp og ned. Men uansett har det vore ein fantastisk tur i veldig kjekt selskap! Eg vert gjerne med ein gong til!



7. august 2020

Padletur i Selvågane


Det nærmar seg slutten av ferien. Været har vore så som så, men no skal det visst glimte til med sol att. Men piffen held på å gå ut av meg så eg veit ikkje heilt kva eg skal nytte dagen til. Det er no reint for gale å la siste mogelege feriedagen med finevær gå fra oss, meinte Mildrid - så då vart det ein liten padletur likevel.

Eg har padla mykje i området rundt Ulsteinvik. På kryss og tvers fleire gonger. Men Selvågane har eg tilgode å oppleve. Og du og du for ei perle! Det minner meg litt om skjærgarden i Hordaland. Frodige holmer, skjær og sund. Mildrid er guide og viser veg. Vi snirkles oss rundt, mellom og under.

Etter litt snirklink i sakte tempo har vi gjort oss fortent til ein pause. Fram med bålpanna, hamburger, kaffi og sjokolade. Det er ikkje om å gjere å gå i minus på energibalansen heller. Småprat, kos og speilblankt fjord...og haugevis med flygemaur! Til tider plagsomt mykje. Røyken fra bålpanna verkar mest på Mildrid, men dei stikk eller bit ikke i det minste. Men dei likar blå klede ekstra godt, så då veit vi det til ein anna gong.

på heimveg rekognoserar vi etter kortreiste teltplassar. Det er ikkje flust av dei her ved kysten i det store og det heile på Sunnmøre. Og vi er ikkje spesielt kresne heller. Vi finn til slutt ein potensiell plass og seier oss nøgde med det. Kanskje vert det telting her til hausten allerede - vi får sjå!










 

6. august 2020

Telting ved Billingen/Torddalen

Det er siste ferieveka og eg har ingen planar. Therese treng skyss til Bismo, og sidan det er lenge sidan vi har sett kvarandre såg eg eit høve til å slå to floger i ein smekk. Tyt i bilen fram til Bismo, og ein kort avstikker med telt på returen. Therese skulle på jobb dagen etter, så då vart det telttur mutters åleine.

Eg parkerte oppe ved gardane på Billingen. Utruleg billedskjønt og velstelt.

Tenk å bu her?
Utsikt ned dalen. Strynefjellsvegen ein stad langt der nede.

Eg valgte å gå i retning Torddalen. Jamnare stigning og litt meir ute av glaninga frå bobilturistar med kikkert. Etter eit par kilometer slo eg leir. Eg rigga meg til for å nyte kvelden med ein øl, når eg vart vare bjeffing rett att med. Ikke kjekt om det luskar folk rundt teltet til natta...Øyrene på stilk og vaktsomt blikk ut i skymninga. Nytt bjeff. Likar ikkje......!!! Med eitt vart eg var eim hjort som stod og kikka på meg omlag 100 meter unna. Nytt bjeff. Det var frå hjorten! Der stod altså jaggu meg hjorten og kalte på meg! Kven er du? Så begynte ho å gå mot meg. Rett nok synes eg det var artig med hjortebesøk, men helst ikkje heilt oppi leiren. Så eg gav beskjed. Men lettskremt var ho ikkje. Kalte på meg på nytt. Er du heilt sikker på at du ikkje vil ha selskap? Ho holdt på slik lenge - for litt fram og tilbake, stoppa opp og kalte på meg. Etter ein halvtime og med litt strengt tilsnakk forsvann ho. Og eg kunne legge meg i trygg forvissing om at ikkje korkje folk eller hjort kom til å luske rundt teltet til natta.


Fram med kokeapparat og kaffi på morgonen. Natta vart ikke så aller verst, sjøl med den tynneste dunposen og det lettaste liggeunderlaget. Litt kaldt vart det rett nok, så eg måtte sove med to lag ull. Etter frukost vart det ein liten tur innover Torddalen.
Oppover og innover
Tilbakeblikk. Zoomar du inn kan du sjå teltet.
Elva Torda slynger seg vakkert nedover Torddalen. Frå bratte juv og fossende stryk, til stille loner der det sikkert er kjekt å fiske. Kanskje kjem eg attende med fiskestang ein gong? Vakkert er det er i allefall.



Etter omlag 5 km var eg inne ved ein liten foss. På tide å snu nasen heimover att. Tilbake i leiren tenkte eg det kunne være fint å teste kokeapparatet innomhus til ein gong vêret er litt ruskete og eg må. Litt stress å passe på teltduken var det no -  i alle fall i starten når flammane stod litt til værs. Men det gjekk sint likevel. Og så var det OK med litt lufting og, så ein ikke plutseleg går i bakken av oksygenmangel. Det gjekk no greitt, og eg fekk laga meg litt graut før heimturen.

Returen ned til bilen gjekkk ganske kjapt. Det er stor forskjell i tempo på opp og ned når ein har sekk på ryggen. Eg fekk gjort meg nokon nyttige erfaringar til seinare og. Teltet eg kjøpte tidligare i sommar (Frisport Youranga UL II)er kanskje ikke det teltet eg kjem til å ta med meg på padletur fordi eg synes det er litt lågt inni, men på denne turen var det heilt perfekt. Det veg lite, har OK storleik på forteltet og er lett å sette opp. Og sjøl om det er grønt, er det lett å få auge på frå langt hold om du veit kva du skal sjå etter. Eg har vore med på å ikke finne attende til telt før  fordi det går i eitt med lyngen....... Eg klarte meg med lettvektspakking ellers og. Stolen kan eg droppe på lengre turar, ølen og. Og eg klarte meg heilt fint utan jervenduken. Så alt i alt ein finfin tur og med nyttige erfaringar å ta med meg vidare!

1. august 2020

Overnattingstur til Kvitøya

Kristin var sugen på telting med kajakk og yr kunne melde om godvær noen dager til, så da var det i grunn bare å hive seg rundt før det blir grått og vått igjen. Sunnmøre har som det meste i Sørnorge få teltplasser. Og de teltplassene som finst har man gjerne vært på før. Mer når valget står mellom det kjente eller ingen overnatting, da går vi for det kjente. Og her omkring kjenner jeg stort sett bare til Kvitøya.

Helt ute av rutinen og med en kajakk som ennå ikke er "pakket inn", komler jeg med pakkingen. Jeg fatter ikke hvordan jeg skal få plass til ting med større sovepose og liggeunderlag når dagene blir kjølige. Og maten - hvor gjør man av maten? Noe havner mellom beina i cockpit, men det få bare stå til. Det er uansett ikke så langt å padle.

Vi starter turen med at jeg mister solbrillene. Heldigvis på grunna  men jeg må ut av kajakken for å plukke dem opp. Og fyller den selvsagt med vann....amatørmessig! Ikke får jeg til å tømme fullastet kajakk heller, så vi må på land og være to om det. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle fått til å tømme fullastet kajakk ute på åpent hav, og konkluderer med at det står dårlig til med kompetansen nå.

Vi vet sånn ca hvor vi skal, men kart er alltid lurt. Men navigering på sjøen er mye vanskelige enn på fjellet synes jeg. Holmer og viker går i ett og det er umulig å skille en øy fra fastland. Ikke er turkartet nøyaktig nok heller - småskjær og slikt som er kjekke holdepunkt på sjøen, vises ikke på kartet. Og da er man like langt. Men vi navigerer med noenlunde stø kurs, og ender opp der vi skal likevel.

Bacalao og øl til kvelds. Den gode turfølelsen senker seg. Jeg glemmer helt å ta bilder. Men natten blir urolig. Telting sitter ikke i kroppen lengre - eller så er det alderen og økt krav til komfort. Skummelt. Men når neste dag starter med solskinn og sommerfølelse, da spiller ikke det så stor rolle. Sove får jeg gjøre når jeg kommer hjem.

Vi pakker og setter kursen hjemover. T-skjortepadling og fine forhold. Det går fortere hjemmover. Trolig skyldes det bedre rutevalg og større grad av medvind/medsjø, enn at jeg plutselig var kommet mer i siget....Vi er fremme på Onessanden litt utpå dagen. Vel fornøyde over i det hele tatt å ha kommet oss ut på overnattingstur. Så får det heller være at forbedringspotensialet til både det ene og andre er stort. Det er ennå en stund til dagene blir korte, så forhåpentligvis byr det seg en anledning senere også.

Tusen takk for turen Kristin, det gjorde godt!💜