Førjulsdykk

Endelig klaffer det både med tid og vær til å forsøke seg på fridykking igjen. Vannet blir klarer for hver dag som går, men dessverre også kaldere. Heldigvis bor Mildrid slik til at det bare er å ta på seg utstyret i dusjen og rusle ned i fjæra. Og som sagt så gjort.

Det er overraskende greitt å legge seg utpå. Litt kaldt vann sildrer nedover ryggen, men er til å leve med. Verre er det med ansiktet- jeg får hjernefrys relativt kjapt, og må legge meg på rygg for å gjenvinne blodomløpet i toppetasjen. Merkelig nok venner jeg meg til også dette, så etter 10 minutter går det greitt å snorkle uten at det gjør vondt i panna.

Så var det selve dykkingen da. Snorklinga gikk greitt denne gangen, men jeg må vurdere en litt lengre snorkel tror jeg. Dykkingen derimot er jeg rett sog slett blitt for feit til. Ikke tale om at jeg klarte å få ræva under. Dvs. jeg fikk til ett bra dykk, men ellers lå jeg stort sett og kavde i vannskorpa. Det må ha sett aldeles latterlig ut fra ett eller annet kjøkkenvindu oppi bakken, men det får så være. Lite trening og en anelse vektøkning slik det gjerne blir med diverse vondter, og oppdriften blir helt fantastisk. Jeg kommer neppe til å drukne med det første så lenge jeg klarer å legge meg på rygg med andre ord.

Vannet er ganske klar, men på denne årstida er det litt lite fotolys. Men det var ganske artig denne gangen likevel. Ingen tegn til panikk, ikke svelte jeg sjøvann og ikke blei jeg kald. Så reint bortsett fra at jeg ikke kom meg særlig under kan man kanskje si at det var en vellyket dykketur.

Tovågen. Her skal vi dykke.

Altså- tau er alltid komplisert i vann....

Mildrid fokuserer. Med kamera.

Elegant! Mildrid på veg ned.

Mildrid dykker, mens jeg flyter (foto: Mildrid)

Rulletrening med Lene

Ikke at jeg har padlet såhimla mye, men jeg ligger alvorli etter med blogginga. I allefall- i begynnelsen av november var jeg ute og rullet med Lene. Alt for lenge siden sist sjølsagt - desto kjekkere at vi fikk avtalt ei økt. I typisk novembervær - regn, vind og ca +5 grader. Både i luft og vann vil jeg tro.

Denne gangen var målet å bryne seg på Romanyen igjen. Få til ei rulle eller to. Øve på egenredning. Men lenge siden jeg har rullet i kaldt vann, så denne gangen gikk jeg for kvalitet (forhåpentligvis) fremfor kvantitet.

To ruller og to godkjente egenredninger var nok. Best å gi seg meg godfølelsen innabords. Kjekkere å se på Lene da- som øvde på grønlandsruller i greenlanderen sin. Det såg ut til at været ikke var til hinder, for å si det slik. Derimot var det til hinder for å ta gode bilder. Så da blei det litt så som så med billedkvaliteten. Men viktigs av alt - vi fikk til ei rulleøkt i november, og jeg fikk til å rulle Roamnyen!

Rundt Hatløya

Det er klarvær og opphold for en gangs skyld. Vi legger planer om rulling på Osnessanden. Lufta er skarp og det er blitt kaldt i vannet. Høst. Den ene hansken har blitt igjen hjemme, så vi utsetter rullinga og tar oss en tur i retning Hatløya med planer om en stopp på det gamle handelsstedet som ligger på naboøya, Borgarøya. Det er år og dag siden jeg padlet her sist, så sundet jeg tenkte vi kunne padle gjennom var der ikke likevel, og vi endte med å måtte padle rundt hele Hatløya. I tung sjø med store dønninger. I hver vår grønlandskajakk. Uten vest. Tuiliqen har brukbar oppdrift, og greenlanderen lett å rulle, det er ikke det, men litt nervepirrende likevel.

Det er seint på dag når vi går på land på Borgarøya og det begynner å bli kaldt. Men det er godt med en beinstrekk og litt nøtter før vi starter på returen igjen. Vi ser at uvær nærmer seg fra vest. Vi har ikke så langt igjen før vi er tilbake på Osnessanden, så vi stopper opp og lar oss fascinere av det dramatiske lyset. Det skifter hele tiden - det er noe av det mest fantastiske jeg har sett! Synd at kamera ikke på noen måte yter det rettferdighet. Så er det på tide å komme seg på land før det bryter løs. Men først - et par ruller. Ikke særlig fristende med mer enn et par, men et par er bedre enn ingen. Skikkelig hjernefrys etterpå, men det gjorde litt godt også. Og i det vi stiger på land kommer været - snakk om god timing!

Utover mot Håkonsholmen.

Håkonsholmen tv. ingen villsauer å se i dag.

På yttersida av Hatløya. Bølgeraderingsfilteret er sjølsagt på.

Endelig inn i smulere farvann.

Handelsstedet på Borgarøya. Odin studerer gammal kledning.

Dramatisk lys utover mot Flø.

Fantastisk flott lys!

Og der kommer snøbyga!

Rulling, padling og regnbue

Det har vore mykje av alt i haust, men veldig lite padling. Så når helga kom med tid til meg sjøl hadde eg kun eitt mål: komme meg ut! Tur til Bjørnsund utgjekk grunna lange dagar på jobb og tidleg siste ferge utover, og ellers sa yr.no mykje vind og mykje vatn. Ikkje veldig oppløftande. Heldigvis - hadde eg nesten sagt - var Mildrid i same situasjon og då vart helga berga likevel. Laurdag vart det ein heller våt og vindfull sopptur. Og mykje sopp. Som eg kkje tok bilde av sjølsagt.....På søndag hadde været roa seg såpass at vi avtalte ei rulleøkt.

For meg var dagens mål berre

1)å komme i gang med litt rulletrening att og 

2) finne roen i vatnet.

Heilt ute av trening i å rulle på denne årstida vart eg rimelig fort kald. Mykje vind og nedbør siste månaden har truleg og gjort sitt til at vatnet var kaldare enn forventa. Så etter ei kort økt avslutta vi med ein tur for å få i oss varmen. Det er fint å oppleve hausten frå vatnet og.  Fine fargar mot grå himmel. Regn på stille vatn. Så kjem sola fram og lagar til den vakraste regnboge. Og det varer og det varer. Til slutt er vi så nære at det nesten går å padle under den. Men berre nesten. Så mørknar det til att og hausten tek grep på nytt. Men det gjer ikkje noko. Eg fant det eg kom for. Roen.

Vaking i vannskorpa.....

Så har man gått til anskaffelse av fridykkerutstyr, til og med gått på kurs hos Frivannsliv tidligere i sommer.Jeg er utrolig glad i å oppholde meg ved, på og i vann. Jeg er vant med å oppholde meg i og under vann gjennom padlingen, så det kom som en overraskelse på meg at jeg ikke helt fikk dreisen på det i løpet av kurset. Hadde det ikke vært for Svein Wollstad som driver Ålesund Dykkersenter og som var med ute i vannet som ekstra instruktør, hadde jeg gitt opp hele prosjektet. En mer tålmodig mann skal du leite lenge etter.

Sommeren har fløyet avgårde og høsten har kommet, men endelig åpner det seg en mulighet for å prøve dykking igjen. Været er ikke det aller beste. Det bøtter ned, små elver går store og sikten under vann er blitt heller dårlig. Men så er ikke formålet med dagens tur egentlig å dykke heller, men bli fortrolig med utstyret og finne roen.

Det går sånn høvelig bra. Jeg klarer å puste rolig, men får tilløp til panikk når snorkelen fylles med vann av ei bølge i det jeg er i ferd med å trekke inn pusten. Uten at jeg har luft nok i lungene til å blåse snorkelen tom igjen. Så resultatet er at jeg svelger rikelig med vann og får litt lettere panikk. Men uansett gikk det lettere enn på kurset. Her som ellers i livet- øvelse gjør mester. Kanskje.....

Klar for å dykke litt. Fargen på sjøen var ikke spesielt oppløftende....

Ikke så veldig mye spennende å se på i dårlig sikt, men nokke finne enn alltids....

Kjekt med selskap mens man ligger i vasskorpa og flyter som en dupp...

Litt begrensa hva man ser over vann også, sett fra et dykkerperspektiv......