GLIMT...........fra hav og fjell og litt til

24. september 2016

Kort tur til Dimna

På tide med 24-timers tur igjen, synes Mildrid. Tja, synes jeg. Da må det bli en meget kort tur i såfall. Som i ikke noe langt å padle. "Orker du å padle 2 km da?"- spør Mildrid. "Ja", svarer jeg, mens jeg egentlig tenker "kanskje".

Gunnhild er grei og låner villig bort sin PlayLV. Orange, slank, lekker. Jeg sikler. Romanyen og jeg er ikke helt på talefot for tiden- jeg vurderer å avslutte forholdet, men det er noe med at man vet hva man har, men ikke hva man får. Så da er det å låne for å teste ut tingen. Den ble med ut til Grasøyane på forrige tur og jeg likte den svært godt, så da er selvfølgelig overnatting det neste naturlige steget i et evt. nytt forhold. Vi pakker og legger avgårde korteste vegen. Men planer er til for å endres, så vi tar runden innom Mildrid sin fremtidige bakgård, før vi etter hele 7 km stiger på land og slår opp telt. Bading, mat, bål og natta. Tida går fort på tur.


Været er grått neste dag, men det er vindstille. En liten stund i allefall. Etter relativt kort tid friskner det til, og før vi vet ordet av det blåser det stiv kuling. Vinden løfter vannet opp av sjøen og det hvirvles rundt- det er vanvittig kult å se på, men i de kraftigeste vindrossene har vi ikke fremdrift i det hele tatt. Kan det ha vært borti 18 ms mon tro? Vi snakker veldig lokale værforhold her. Heldigvis er det kort veg til vi er på land, men vi bruker en halvtime på en km. Skikkelig bra treningsøkt altså.


PlayLV er lett å pakke og virker lettdrevet. Når vindrossene stod på som værst var jeg glad det ikke var Romanyen som var med på tur- Playen fanger til sammenlikning lite vind, og det var faktisk mulig å manøvrere den dit jeg ville. Trygg, forutsigbar, myk gange i moderate bølger (har ikke testet i store ennå), ukomplisert. Det lover bra......Litt annerledes å svinge, men det er slikt jeg regner med går seg til etterhvert som man blir bedre kjent med hverandre. Nå gjenstår bare å teste hvordan den er å rulle- og ikke minst surfe, for det er tross alt viktig å kunne leike i lag også. Men det får bli til våren en gang. Inn til videre holder jeg meg til Romanyen, men den lever farlig........Hjertelig takk til Gunnhild som lot meg låne kajakk- plutselig en dag spør jeg om å få låne mer!







21. september 2016

Grasøyane


Grasøyane fyr. Ein av desse viktige vegvisarane langs kysten vår. Den ligg langt nok frå land til å være utilgjengelig dei fleste av årets dagar, men nær nok til å være innan rekkevidde på ein god dag.Tysdag ettermiddag var ein slik dag. Fuglefredingstida er over, sola skin og yr melde nesten ikkje noko vind. Kristin slepp ikkje frå jobben så tidlig som tenkt, menlike vel- marginane er på vår side.

Det er eit eventyr å padle utover. Sommaren har enno ikkje heilt slept taket. Speilblankt hav og sola strør gull utover. Vi snirklar mellom Tøyrane og Skjervøya- ikkje ofte det er stilt nok her ute til å gjere det. Dei andre får auge på ein selkoloni, men eg får berre med meg ein einslig nysjerrigper som lurer på kven vi er. Men det er greitt nok det.

Pause på Grasøya attmed fyret og så heim att i skymninga. Magisk. Men vi har lys på kajakken og lykter og lamper rundt om på nær sagt alle kantar å orientere etter så det er null problem. Det vert seint i land, og eg veit dagen derpå vert stri. Men absolutt verdt det. Eg lovar.