Poengsanking på Alnes

Jeg har egentlig ikke tid, men etter å ha sjekket surfevarselet for Alnes bestemmer jeg meg for å lodde stemningen hos Lene- og får napp (ikke uventet). Dermed begynner jeg å kjenne nervøsiteten komme sigende. Det er da ingen ting å være nervøs for!! Jeg skal da ikke prestere noe som helst!! Så istedenfor å psyke meg ned allerede før start legger jeg følgende plan:

-Å køle på sånn at jeg går rundt minst en gang, 1 poeng for hver gang

-Å gjøre et rulleforsøk hver gang jeg går rundt- også på vrangsida, 1 poeng for hvert forsøk og 10 poeng for rulle

- Forsøke meg på cowboyredning minst en gang, 5 poeng for hvert forsøk og 20 poeng for hver redning (ekstra poengsum grunnet sjøsjuke)

-Forske litt på styring av surf fremfor at surfen styrer meg, 1 poeng for hvert forsøk og 5 for suksess.

Latterlig nok virker planen etter hensikten med umiddelbar virkning....Litt rotet forhold i dag, og bølgene ser store ut. Men hva gjør vel det? jeg skal jo bare ha det GØY!! Og gøy var det. Kolva og "jukserulla" (botna med åra) meg opp igjen et par ganger, men så lenge jeg kom meg opp tells det og gir 12 poeng for hver gang (gikk rundt, forsøkte på rulla, lyktes).  Minst. Omvendt psykologi virker altså og heretter skal jeg ha som mål å kolve mest mulig (er fokuset å holde seg i kajakken blir jeg jo nervøs for å gå rundt..)

Det som ikke virket var GoProèn. Jeg tok plenty av bilder på vei ut i skummende bølger og vakkert lys, men tror du det blei noe av det eller? Nix. Men jeg driter faktisk i det også denne gangen- til det var mestringsfølelsen for stor!

Ser så rolig og flatt ut på litt avstand atte....NOT!

Klar for avgang. Et klassisk Edd i solnedgang bilde

Ser du hjelmen til Lene?

Det går helst bra.........

Surfetrøbbel på Alnes

Mykje vil ha meir. Etter forrrige fredags høydare er Lene og eg i siget- no er det surfing for alle penga. Kenneth og Jason slår følge denne gongen så no kan jentene verkeleg få vist seg fram. Litt større bølger denne gongen, ikkje mykje, men nok til at tvilen kjem snikande. Ikkje er vi åleine heller- 10 surfarar og oss 4 i kajakk jakta på den same bølga. Dessutan er det flo- og då bryt det rimelig nært dei store steinane attmed land (nokon må sjå til å få dei fjerna snart!).

Tunga rett i munnen- ikkje treffe surfarar, ikkje treffe steinane, ikkje treffe kvarandre, men helst treffe bølga på rette staden. Det dunkar vilt i brystet, men her er det berre å gje seg bølga i vold og la det stå til. Treff surfen fint, men når bølga bakom kjem fortare enn eg får snudd meg vert eg skyldt rundt. På vrangsida sjølsagt og eg gidd ikkje ein gong forsøke å rulle meg opp, sjøl om tanken faktisk slo meg. Så mykje for å vise seg fram!

Neste surf gjekk omtren likedan. Eg vert litt handlingslamma når eg er ferdig med surfen og eg i augnekroken ser neste bølge komme slik at ho vil bryte over meg der eg ligg sidelengs. Og då går ein rundt..... Eg gjer eit tappert rulleforsøk, men har ikkje nok luft og må ut igjen. Eg får i allefall vist at eg er god på å bade! Eg har rett og slett for lite kontroll med å styre surfen og time kor tid eg skal hoppe av bølga og eg manglar lungekapasitet...... Lene er heller ikkje i storslaget i dag. Vi fekk altså ikkje vist oss frå vårt beste, men det vart no ei finfin surfeøkt likevel. No er det berre om å gjere å komme seg ut i bølgene så ofte som mogeleg slik at eg vert fortruleg med dei i staden for å tenke at eg ikkje kan.

I værste fall vert eg jo berre blaut. Ikkje sant?

Med HKK og Barnas Turlag til Kjeldsund

Søndag inviterte ÅST Herøy Kajakk Klubb til samarbeid for andre året om å arrangere kajakktur til Kjeldsund med Barnas Turlag. HKK stilte med 4 instruktører + bra kajakker, og ÅST stilte med turansvarlig.....og ikke fullt så bra kajakker...(hvorfor i granskauen må DNT kjøpe Hasle opp og i mente??)  Med to unger på slep og som en av HKK´s utskremte instruktør kunne jo dette bli riktig så spennende....

I alt 40 påmeldte med store og små (noen var veeeeeldig små altså), solskinn og fin temperatur skulle borge for en deilig søndag. I allefall for deltakerene. For oss instruktørene startet dagen med sjauing og tauing av kajakker i ca to timer, deretter var det å ta med gruppe 1 og 2 ut på tur og forhåpentligvis servere dem en passe dose innføring i kajakkpadlingens hemligheter, spise stående ved kajakken og utpå igjen med gruppe 3 og 4. Ny runde med sjauing og tauing i to timer, omkledning og energipåfyll. PUH! Dette var jaggu meg mer slitsomt enn å holde kurs, men sjølsagt lærerikt som alltid. Definisjonen på en god tilstelning antar jeg er fornøyde deltakere og utslitte arrangører.....

Og ungene? De gikk for lut og kaldt vatn og klarte seg helt fint!

Damenes aften

Lene og jeg begynner å få dreis på fredagene. Kjapt hjem fra jobb, spise i full fart og så klar for padletur. Lene er litt tufs så jeg foreslår en rolig runde rundt Giske. Lene derimot har sjekket surfevarselet for Alnes...... så da blir det Alnes. Padlekompisene blir varsla, men responsen uteblir. OK- vi får bryne oss på Alnes aleine. Jadda.....

Sol, fin temperatur i sjøen, passe kraft i dønningene og snille forhold. Dette lover bra! Jeg varmer opp med ei rulle i småbåthavna først. Og den sitter som et skudd- yess! For ikke å risikere å ødelegge statistikken lar jeg det bli med den ene og setter kursen utover mot stranda full av sjøltillit.

Bølgene bryter litt langt inne mot steinene på stranda, og i påvente av fallende sjø padler vi sørover langs land og utforsker først. Vi timer det bra og har bortimot perfekte forhold når vi returnerer til stranda. Vi kaster oss ut i det og huhei hvor det går. Helt rundt faktisk.........Men hva gjør vel det når det bare er å rulle seg opp igjen!!!!!!? Denne har jeg ventet på lenge- årets surfehøydare for min del, helt klart. Vi holder på ei lita stund (Lene er tross alt tufs...) og fanger noen fine surf. Deilig å kjenner adrenalinet bruse og at vi behersker forholdene.

Det lir mot kveld, solen strør om seg med gull og vi sukker henført. For en kveld, for noen surf og for en vakker solnedgang! Oh lykke- det er ikke mye som slår slike stunder. Ingen av oss måtte ut av kajakken, begge rullet seg opp igjen og vi klarte oss helt fint uten padlekompisene som moralsk støtte og backup sånn i tilfelle...... Vi padler tilbake sukker og gliser, utrolig fornøyde med oss selv, strør om oss med superlativer  av typen "aiaiai", "jadda, jadda" og andre mer eller mindre gode forsøk på å beskrive lykkerusen.

Men akkurat det er nesten umulig. Det MÅ oppleves.

Hessa rundt

Fredag og det er meldt vindstille heile dagen. Dette har eg venta på lenge- endeleg skal eg padle til jobben att! Eg har fått meg ny jobb sidan sist, med kontor i Brosundet og løyve av havnesjefen til å pakere kajakken på bryggene der. Meir tilrettelagt for padle-til-jobben skal du leite lenge etter.

Klokka ringer på ukristeleg tidspunkt, eg bryt meg opp i skumringa og gjer meg klar. Ikkje ein vindpust! Sola helsar meg god morgon med eit flammehav av fargar. Eg legg vegen om Langevågsholmane. Ligg og ventar på hurtigbåten frå Ålesund før eg kryssar ruta hennar, og må ligge og vente på ein lastebåt før eg kryssar over mot Hessa. Ellers er det stilt på sjøen. Ein og anna arbeidskar jobbar med eit hus innpå land. Folk vaknar til liv og bilduren tiltek.

Det er 3-4 år sidan eg tok runden rundt Hessa sist. Då var eg urøynd- eg lika meg slett ikkje i bølgene på yttersida av Hessa og eg var heilt gåen før eg var halvvegs. No går det leikande lett. Og yttersida av Hessa, der det alltid er litt sjøgang- er piece of cake.

Det er artig å komme til Ålesund via sjøvegen. Å sjå at det er aktivitet langs kaiene på Aspøya, hurtigbåten som fær mellom byen og Hareide, lastebåtar som skal hit og dit. Som bilist får ein ikkje med seg alt dette livet som er knytt til aktivitetar på sjøen. Eg stiltrar meg inn i Brosundet. "Hallo damen i kano"- kaukar ein gutunge frå kaia. Eg vinkar tilbake, og er vel fornøgd med val av transportmiddel til jobb- ei aldri så lita reise i seg sjølv.

Etter 6 timar foran dataen er det heim att. Eg vel kortaste vegen heim, og tek eit par ruller på vegen- elendige, jaudå, men eg kom meg opp. Åleine og på djupt vatn var dèt ein liten siger i seg sjølv. Tilfreds stig eg på land- no kan helga berre starte! Og i morgon er det mekking på kajakk.