Dette er en av fovorittene mine her i byen faktisk. Lett synlig fra stuevinduet. Et vakkert byggverk som begynner å reise seg tidlig i juni- av og til enda tidligere om det er bålrekord på gang. Det hittil høyeste var på 40,45 m. Verdens høyeste bål bygd med håndmakt uten hjelp av kraner som de gjør i Bergen.
I år bestemte jeg meg for å ta det nøyere i øyensyn. Dristet meg til å snakke med bålgjengen og fikk skyss med selveste bålsjefen- Alexander Slinning- på flåten ut til bålet. Tøffe karer med snusleppe, grove arbeidsnever og skitne klær svarer villig vekk på mine teite spørsmål, smiler og er gentlemenn. Forklarer med stolthet i stemmen om enere-, toere- og treerpaller. Hvordan de stables og at de i grunn er litt overrasket selv over hvor stabilt bålet står.
En av de yngste har i oppgave å dra flåten frem og tilbake- han blir 15 på lørdag når bålet tennes. i likhet med bålsjefen har han vært med i bålgjengen siden han var 10 år. Slik overleveres kunnskapen om bålbyggingen fra generasjon til generasjon.
Jeg håper de fortsetter å bygge bål også i generasjonene som kommer. Og at den yngre garde slutter seg til i rekkene. Slik at Slinningsbålet kan fortsete med å være den levende kulturskatten den faktisk er.
Jeg klarer aldri å se meg mett bå dette forunderlige byggverket, så i dag klarte jeg ikke begrense meg......
