Jonsokfeiring midtfjords

Midtsommar nærmar seg, været er fint og eg har ingen planar. Jonsokaftan kjem og går over til dagen derpå utan at eg har fått sett eit einaste Jonsokbål. Heldigvis har bålgjengen på Slinningen som tradisjon dei siste åra venta med å tenne bålet sitt på laurdagen som ligg tettast opp til Jonsok - noko som i år vil seie dagen etter den 23. Og når Lene likt med meg har lyst på kortreist telttur i finværet, kjem sjølvsagt telting på Langevågsholmane for å sjå på Slinningsbålet som ein opplagd idé for tur.

Vi klarer faktisk i løpet av ein halvtime å legge planar for kvelden. Lista for turen ligg så låg som det går. Kor tid må vi møtast for å være klare til å nyte bålet, og kor lite mat og utstyr kan vi klare oss med? Vi er både litt rustne og har haudet heilt andre stader enn der det bør være, så det må være enkelt.

Eg brukar resten av dagen til pakking. Alt går tregt, men eg trur eg har fått med meg alt i det eg reise heimefrå. Når eg pakkar kajakken vert forvirringa total. Kor er teltet? Eg finn stengene, men kor er teltet? Eg var brennsikker på at eg tok det med meg. Men men. det er fint vær, eg har både liggeunderlag og jervenduk så eg skal nok overleve. Om det ikkje er for mykje knott då....Det får stå sin prøve. Vi legg utpå speilblank fjord og nyt kvelden.

Klar for tur!

Blikkstille!

Vi er ikkje dei einaste utpå i kveld. Det kjem båtar på veg utover jamt, og dei held høg fart. Det er ikkje berre berre å krysse leia i kveld. Vi skal jo helst krysse på så kort tid som mogeleg, men samstundes må vi vente og la båtane passere. Vi er ikkje akkurat veldig lett å sjå når baugen står høgt og det fossar kvitt rundt. Men vi bergar det óg.

Kryssing av leia! Her er det berre å passe på....!

Det kjem båtar over alt i dag. Her har vi komme oss over til Langevågsholmane.

Vikingskip i motlys til høgre...

Vi vil ha best mogeleg utsikt mot Slinningsbålet så vi stilar vestover.

Vi er heller ikkje dei einaste som har komme på ideen om å telte på Langevågsholmane.....Vi må leite litt før vi finn ein holme som innfrir krava, men vi finn han til slutt! Eg fann heldigvis også teltet - sjølvsagt pakka annleis enn det eg brukar så det må eg nesten berre slutte med...

Vi kosar oss på holmen vår, griller pølser og nyt sommarvarmen. Det aular av båtar borte ved Slinningsbålet og vi er i grunn litt glade for at vi ikkje befinn oss midt oppi galskapen i år. Det er like fint å sitte trygt og godt på ein holme, når utsikta uansett er upåklagelig! Vi held ut til bålet har kollapsa - det gjekk relativt fort i år - køyer og prøver å lukke øyrene for folk og fugl så godt vi kan.

Pølsegrilling (steiking) på primus!

Skål for årets lengste dag! Eller kortaste natt....

Slinningsbålet rett tv bak staken. Sjekk alle båtane!!

Endelig er det god fyr i bålet!

Det ser kanhende idyllisk ut å telte på svaberg, men der ER mjukare å sove på lyngheiene.....Eg vaknar grytidleg til fantastisk sommarvær og kan like godt stå opp. Eg rekk å drøse ei stund i sola og få meg ein dukkert før det er liv i naboteltet og frukost. Nedpakkinga går like tregt som dagen før - det hjelp liksom ikkje med ei heller kort natt, men eg får sette det på kontoen for reetablering av gløymte rutiner. 

Sånn ca halv fire på morgonen. Endeleg stilt både frå tjeld og folk.

Det ryk enno godt frå bålet halv åtte på morgonen.

Heimvegen vert utnytta til å leite etter fleire potensielle teltplassar. Vi vil jo helst ha både utsikt til Slinningsbålet OG havet, samt ein høveleg landingsplass og flater nok til fleire telt. Vi ser oss ut nokre potensielle stadar så får vi sjå då når det er aktuelt å teste dei ut.

Litt rekognosering etter andre teltplassar på tur heim att må til.

Vi finn nokre...

....men konkluderte med at vi nok allereide hadde funne ei av dei beste teltplassane her ute.

Tilbake ved Borgundkaia.

Vi kjem tilbake til start sånn passe ut på formiddagen. Vi har ikkje vore på tur i meir enn knappe 17 timar og det kjennest ut som om vi har vore på ein aldri så liten ferie. Ikkje har vio padla langt heller, men denne turen scorer høgt på kvalitet likevel. Takk for flott tur - dette kan vi trygt gjenta!!

Midtsommer!

I år som i fjor var jeg med å arrangere kajakkaktivitet for barn på Midtsommardagane i Norddal. Litt gråere og mer vind, så den store etterspørselen etter å få padlet kajakk uteble. Så da tok vi i mot et par franske turister også. Hvor den ene på mirakuløst vis klarte å kolve. Nå har jeg ikke øvd meg på kammeratredning på over ett år, så det tok noen sekunder før jeg kom på hvordan dette nå funket igjen, men etter mye styr og språkvansker klarte jeg å hale fyren igjen opp i kajakken igjen til stor applaus fra land. Ikke veldig elegant og langt fra læreboka, men det gikk. Kjekke timer var det nå i allefall, og fin oppladning til Sliningsbålet seinere på kvelden.

Bare en liten oppklaring sånn aller først- i år var sommersolverv onsdag den 21.juni, St.Hans (eller Jonsok som egentlig er et finere navn spør du meg) fredag den 23.juni, og egentlig den dagen vi feirer sommersolverv, mens brenning av Slinningsbålet, som egentlig er et Jonsokbål, i år var på lørdag 24.juni. Ikke lett å holde styr her altså.

Det er veldig fint å bo slik til at man har god kontroll på når det er på tide å komme seg avgårde. Og ett sted rundt kl.11 på kvelden var vi klare til å padle utover. Lettere rotete sjø utover grunnet horder av båter som kjørte til og fra i ett sett, men vel fremme var det rolig. I utgangspunktet var jeg litt skeptisk til å menge meg med de store gutta med motor, men det skal de ha båtfolket i Ålesund- rundt Slinningsbålet oppfører de seg. Alle tok hensyn til alle, og det som var av bråk foregikk på land.

Vi timet det ganske perfekt. Fikk med oss den gjeveste delen av bålet, hold ut til det ramlet sammen og vel så det, mens de som kom tidligere var gått lei og reist hjem igjen. Litt chilling ved nausta før hjem igjen i den relativt lyse sommernatta. Fabelaktig kveld i godt selskap Og som Lene så treffende sa det- ikke ofte jeg får padlet i flere timer før jeg har stått opp!

GLIMT fra Midtsommardagane i Norddal:

GLIMT fra padletur til Slinningsbålet:

Og selvsagt måtte nokken i bålgjengen ta seg en dukkert!

Slinningsbålet

Dette er en av fovorittene mine her i byen faktisk. Lett synlig fra stuevinduet. Et vakkert byggverk som begynner å reise seg tidlig i juni- av og til enda tidligere om det er bålrekord på gang. Det hittil høyeste var på 40,45 m. Verdens høyeste bål bygd med håndmakt uten hjelp av kraner som de gjør i Bergen.

I år bestemte jeg meg for å ta det nøyere i øyensyn. Dristet meg til å snakke med bålgjengen og fikk skyss med selveste bålsjefen- Alexander Slinning- på flåten ut til bålet. Tøffe karer med snusleppe, grove arbeidsnever og skitne klær svarer villig vekk på mine teite spørsmål, smiler og er gentlemenn. Forklarer med stolthet i stemmen om enere-, toere- og treerpaller. Hvordan de stables og at de i grunn er litt overrasket selv over hvor stabilt bålet står.

En av de yngste har i oppgave å dra flåten frem og tilbake- han blir 15 på lørdag når bålet tennes. i likhet med bålsjefen har han vært med i bålgjengen siden han var 10 år. Slik overleveres kunnskapen om bålbyggingen fra generasjon til generasjon.

Jeg håper de fortsetter å bygge bål også i generasjonene som kommer. Og at den yngre garde slutter seg til i rekkene. Slik at Slinningsbålet kan fortsete med å være den levende kulturskatten den faktisk er.

Jeg klarer aldri å se meg mett bå dette forunderlige byggverket, så i dag klarte jeg ikke begrense meg......