GLIMT...........fra hav og fjell og litt til

30. oktober 2022

Eika rundt

For et par uker siden inviterte Herøy Kajakklubb til tur rundt Eika. Jeg har padlet på begge sider av Eika, men aldri helt rundt, så framfor solotur på standardruta mi, konkluderte jeg med at tur rundt Eika frista mer.

4 stk fremmøtte i Eiksund kl 09.30, turleder Johannes og nestturleder Joakim inkludert. Tenker Anita og jeg var i trygge hender...Tilløp til sol og greier så dette lover bra!

Stemningsfullt ved Eiksund.

Bonzaitre under Eiksundbrua. Joakim tv, Anita th.

Turen rundt Eika og med innlagt stopp på Yksnøya, er på omlag 10 km. Passe tur tidlig en søndag formiddag. Lite vind og greie temperaturer. Kjekt å være på klubbtur igjen! Litt spent på hvordan forholdene er på østsida av Eika, der kan det være ganske skvalpete og det har jeg jo ikke testet med nykajakken ennå.

Perfekt fargematch! Og helt tilfeldig. Men finn en feil!
(Rett svar: En Skim Dex nr. 2 fra venstre. Resten er NDK)

Snirklepadling mot sørenden av Eika.

Fra sørenden av Eika krysser vi over mot Yksnøya. Tilløp til sol og finevær er blit byttet ut med regn. Lite vind foreløpig, men det skal friskne bitte litt til utover dagen. Litt kjedelig transportstrekk, men jeg nytter høvet til å teste farta på Pilgrimmen. Helt innafor til min bruk, og antakelig er det noe å gå på når det kommer til teknikk vil jeg tro...

Over mot Yksnøya. Slutt på oppholdsvær og fram med sydvesten.

På Yksnøya tar vi en lang og fin beinstrekk. Her er det vel om lag 10 år siden jeg var sist. Her har studiet for friluftsliv ved Høgskulen i Volda basen sin. Et populært studietilbud også i nasjonal sammenheng der studentene lærer bl.a om norsk kystkultur, tradisjonelle båter, fangst og fiske, i tillegg til friluftsliv. Vi ankommer med litt mer moderne farkoster denne gangen.

Pause på Yksnøya. Fra venstre: Johannes, Anita, Joakim. Grått og vått, men like blide!

To blåe.

Tida flyr og det er på tide å snu nesa hjemmover igjen. Det er fremdeles stilt på sjøen når vi legger utpå. Men det går fort over. Når vi er ferdige med kryssingen over til Eika igjen, har det frisknet litt til. Eika ligger egentlig midt ute i et fjordkryss. Her møtes Vartaldsfjorden, Rovdefjorde og Voldsfjorden. Slikt bruker å bli interessant. Men Pilgrimmen liker seg godt! I allefall når jeg har euroåre.

På tide å dra heimatt. Liadalsnipa rett forut.

Padling langs land på østsida av Eika. Bratt og skvalpete.

Vartdaldfjorden så langt øyet kan se.

Da er vi rundt og tilbake til utgangspunktet.

Det blir bølger og skvulp fra flere kanter skiste del av turen. Litt medsjøpadling helt på slutten og det er jo alltid gøy! Kjekk tur i flott selskap!



15. oktober 2022

Kjeldsund

Etter all nedbøren som har vært i år blir jeg like overrasket hver dag jeg våkner opp til opplett og sol. Hodet er ikke helt i form, så planer om arbeid på huset blir lagt til sides for en slækkere dag med spontant innlagt padletur. Som jeg i utgangspunktet hadde tenkt å ta alene. Men eldstemann insisterte på å bli med, og sånt kan man ikke avslå! Turmål blei endret fra fjordkryssing til Kjeldsund. Der er det stort sett skjermet og rolig uansett vær. Tenkte jeg..... 
Forbi den gamle sildoljefabrikken på Hestholmen

Haddal rett forut. Motvinden begynner å ta seg opp...

Det kommer og går noen kraftige vindrosser i Kjeldsundet, men foreløpig er det helt overkommelig. Men i det vi runder Hestholmen på nordsiden får vi `an midt i fleisen. Første biten går greit for vi ligger på innsiden av Fiskeberga. Det er bare litt tungt for Åse som ikke er så veldig dreven. Men forbi Fiskeberga har vi ikke lenger ly for vind og bølger som har bygd seg opp. Det er bratte berg her og sjøen blir krapp og skvalpete og kommer sidelengs. Ikke det letteste i to relativt smale kajakker.....Det blei ingen bilder fra dette strekket for å si det slik...Åse kaver en del, men det går greit og etter 10 minutters kamp mot naturkreftene kan vi smette inn i Grunnesundet. Her er det stilt og mor kan puste lettet ut.

Snirkling på rolig sjø. Kjekt!

Det er bærre lækkert, ja!

Blåne bak blåne mot Leikong.

Vi suller rundt ei lang stund her inne. Deilig, skarp og klar høstluft. Det er nydelig høst både over og under vannet, med blader som har lagt seg fint også på sjøbunnen. Magisk! Til slutt begynner det å bli såpass kaldt for meg at det er best å gi seg. En nydelig tur, i nydelig selskap!


❤️

11. oktober 2022

Tidleg på`an til Gullura

Det er mykje og vått vær for tida, og dei få solstrålene som har vore må ein nytte så godt ein kan. Så når sola skal skine nokre timar tidlehg ein laurdag morgon er det berre å hute seg ut! Og Mona Iren er med!

Vi går for ein kort, men fin tur frå klubbnaustet og til Gullura. Ikkje veit eg kva namnet kjem frå, for det er korkje gull eller ur der, men det kling i allefall godt! Uansett er det ein fin tur dit i skjerma farvatn og godt eigna for den som ikkje har so lang fartstid i kajakk enno.

Fint og stilt frå klubbnaustet!

Det er stilt og fint på sjøen i dag. Idet vi passerer første brua er det bra mykje straum, men Mona klarer seg godt! Når vi er forbi straumen er det tid for litt teknikk. Korleis få kajakken til å gå rett fram til dømes. Eller svinge der ein vil. Det er faktisk ikkje så enkelt når ein er blodfersk (men lett å gløyme når ein har knekt koden og padla nokre år). Men vi tek det med ro. Åra har mykje å seie for kor lett (eller tung) padlinga kjennes, så det vart ei aldri så lita aha-oppleving når vi bytta åre ei stund. Tung plaståre er ikkje det enklaste....


Teknikken vart klart betre med betre åre!

Gullura! Okai då - så er det ei slags ur i flomålet.

Ikkje nokke gull, men sol. Fint det og.

Heimvegen gjekk mykje raskare enn andre vegen. Kroppen har knekt nokre kodar medan vi pausa, og betre åre hjelp heilt klart. Nokre turar til så er vi der tenkjer eg!

Bondestokksundet.

Siste etappe bort til båthamna.

Ein fin,liten tur vart det i det vesle værvinduet som var. Og etterpå kom sjølvsagt regnet.....Takkar og bukkar for turen Mona! Det vert nok fleire...