Førjulsdykk

Endelig klaffer det både med tid og vær til å forsøke seg på fridykking igjen. Vannet blir klarer for hver dag som går, men dessverre også kaldere. Heldigvis bor Mildrid slik til at det bare er å ta på seg utstyret i dusjen og rusle ned i fjæra. Og som sagt så gjort.

Det er overraskende greitt å legge seg utpå. Litt kaldt vann sildrer nedover ryggen, men er til å leve med. Verre er det med ansiktet- jeg får hjernefrys relativt kjapt, og må legge meg på rygg for å gjenvinne blodomløpet i toppetasjen. Merkelig nok venner jeg meg til også dette, så etter 10 minutter går det greitt å snorkle uten at det gjør vondt i panna.

Så var det selve dykkingen da. Snorklinga gikk greitt denne gangen, men jeg må vurdere en litt lengre snorkel tror jeg. Dykkingen derimot er jeg rett sog slett blitt for feit til. Ikke tale om at jeg klarte å få ræva under. Dvs. jeg fikk til ett bra dykk, men ellers lå jeg stort sett og kavde i vannskorpa. Det må ha sett aldeles latterlig ut fra ett eller annet kjøkkenvindu oppi bakken, men det får så være. Lite trening og en anelse vektøkning slik det gjerne blir med diverse vondter, og oppdriften blir helt fantastisk. Jeg kommer neppe til å drukne med det første så lenge jeg klarer å legge meg på rygg med andre ord.

Vannet er ganske klar, men på denne årstida er det litt lite fotolys. Men det var ganske artig denne gangen likevel. Ingen tegn til panikk, ikke svelte jeg sjøvann og ikke blei jeg kald. Så reint bortsett fra at jeg ikke kom meg særlig under kan man kanskje si at det var en vellyket dykketur.

Tovågen. Her skal vi dykke.

Altså- tau er alltid komplisert i vann....

Mildrid fokuserer. Med kamera.

Elegant! Mildrid på veg ned.

Mildrid dykker, mens jeg flyter (foto: Mildrid)