Kristin var sugen på telting med kajakk og yr kunne melde om godvær noen dager til, så da var det i grunn bare å hive seg rundt før det blir grått og vått igjen. Sunnmøre har som det meste i Sørnorge få teltplasser. Og de teltplassene som finst har man gjerne vært på før. Mer når valget står mellom det kjente eller ingen overnatting, da går vi for det kjente. Og her omkring kjenner jeg stort sett bare til Kvitøya.
Helt ute av rutinen og med en kajakk som ennå ikke er "pakket inn", komler jeg med pakkingen. Jeg fatter ikke hvordan jeg skal få plass til ting med større sovepose og liggeunderlag når dagene blir kjølige. Og maten - hvor gjør man av maten? Noe havner mellom beina i cockpit, men det få bare stå til. Det er uansett ikke så langt å padle.
Vi starter turen med at jeg mister solbrillene. Heldigvis på grunna men jeg må ut av kajakken for å plukke dem opp. Og fyller den selvsagt med vann....amatørmessig! Ikke får jeg til å tømme fullastet kajakk heller, så vi må på land og være to om det. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle fått til å tømme fullastet kajakk ute på åpent hav, og konkluderer med at det står dårlig til med kompetansen nå.
Vi vet sånn ca hvor vi skal, men kart er alltid lurt. Men navigering på sjøen er mye vanskelige enn på fjellet synes jeg. Holmer og viker går i ett og det er umulig å skille en øy fra fastland. Ikke er turkartet nøyaktig nok heller - småskjær og slikt som er kjekke holdepunkt på sjøen, vises ikke på kartet. Og da er man like langt. Men vi navigerer med noenlunde stø kurs, og ender opp der vi skal likevel.
Bacalao og øl til kvelds. Den gode turfølelsen senker seg. Jeg glemmer helt å ta bilder. Men natten blir urolig. Telting sitter ikke i kroppen lengre - eller så er det alderen og økt krav til komfort. Skummelt. Men når neste dag starter med solskinn og sommerfølelse, da spiller ikke det så stor rolle. Sove får jeg gjøre når jeg kommer hjem.
Vi pakker og setter kursen hjemover. T-skjortepadling og fine forhold. Det går fortere hjemmover. Trolig skyldes det bedre rutevalg og større grad av medvind/medsjø, enn at jeg plutselig var kommet mer i siget....Vi er fremme på Onessanden litt utpå dagen. Vel fornøyde over i det hele tatt å ha kommet oss ut på overnattingstur. Så får det heller være at forbedringspotensialet til både det ene og andre er stort. Det er ennå en stund til dagene blir korte, så forhåpentligvis byr det seg en anledning senere også.
Tusen takk for turen Kristin, det gjorde godt!💜
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar