Nedetid

Kroppen streiker. Hodet streiker. Hele meg streiker. Lenge siden jeg har vært på tur og enda lenger siden jeg har padlet. Det er til å bli deprimert av. Jeg orker ikke en gang å holde meg oppdatert på diverse blogger, som jo ellers er å betrakte som små lyspunkt i hverdagen. (Jeg får se om jeg orker å ta meg sammen en dag, men enn så lenge får dere ha meg unnskyldt). Det er sol og sommerlige temperaturer, men jeg føler aller helst for å grave meg ned på ubestemt tid.

Eldstemann skal ha selskap og insisterer på at huset skal være kjemisk fritt for irriterende småsøsken, og så lenge opphavet (undertegnede) velger å gå med klær som er behagelige fremfor lekre må jeg gjerne holde meg unna jeg og. What to do? Hotell er uaktuelt. Vi har ingen å henge hos til langt på kveld. Og de to minste vil aller helst være flue på veggen i storesøster sitt selskap. Dermed er krangelen i gang. Sukk!

Det er da jeg kommer på det mest opplagte- å gjøre om på den skrinlagte planen om å bli med Mildrid og Kristin til Hoddevika!! De to minste er fornøyd med løsningen, eldste er fornøyd og jeg er fornøyd. Sjøl om det innbærer en del styr med pakking etc.

Det var ikke allverdens med bølger i Hoddevika denne gangen, men ypperlig for de minste og for Kristin som skulle lære seg å surfe med kajakk. Selv om ikke formen er på topp og det kjennes det ut som om jeg har fått skikkelig juling nå i etterkant, var det like vel godt å få luftet seg litt. Når man i tillegg kan tilbringe litt kvalitetstid i lag med gode venner i Hoddevika, og det er sol og sommer - ja da gjør det ikke så mye om man har litt nedetid.