Planer om tur i helga, men planer er som kjent til for å endres på. Hel helg blei til halv, og Myklebustrbre bytte ut med Strynefjell og topptur. Men det er helt greitt. Sol og kaldt når vi legger avgårde på fredag kveld. Kald tørrsnø oppå og våt snø under på veg opp gjennom bjørkeskogen. Klabbe og gjennomslagsføre. Jeg går meg på en durabelig smell- kroppen streiker så vi slår leir tidligere enn tenkt. Jeg får se an formen dagen etterpå hvorvidt det blir Skridulaupen eller ei.
Lørdag, sol og silkeføre. Storslått og bølgende høyfjellslandskap. Ukjent terreng, men familiært på samme tid. Skridulaupen titter frem i skoddehavet. Jeg bestemmer meg for å gi det et forsøk. Vi tar det rolig. Therese tråkker spor (takk!) og jeg sparer mye krefter på det. Først en morenerygg, så den neste, høydemeter for høydemeter. Så står vi der ved foten av Skridulaupen og toppen er plutselig innen rekkevidde. Sakte, men sikkert kryper vi oppover. Ingen spor foran, og bare vårt eget bak. Vakkert! Vi stopper på kote 1949- Østre Skridulaupen. Det er for dårlig sikt til å gå helt fram til Store Skridulaupen (1962 moh), men jeg har uansett aldri vært så høyt før og er dessuten ganske sliten. Matpause i Therese sin geniale bivuakk for to. Så kan vi kjøre i jomfruelig pudder hele vegen ned igjen til teltet.
Området rundt Grotli er helt fantastisk. Her kan man gå bortover, innover eller oppover alt etter som. Telt eller hytter (både Turistforeningen og Statsskog har hytter i området) Høyfjell og kvite vidder. Avblåste morenerygger. Mulighetene er mange. Store Skridulaupen (eller bare Skridulaupen som det står på kartet) blei ikke erobret denne gangen. Men det er ikke så nøye. Jeg kom meg nesten frem. Det får holde.
Lørdag, sol og silkeføre. Storslått og bølgende høyfjellslandskap. Ukjent terreng, men familiært på samme tid. Skridulaupen titter frem i skoddehavet. Jeg bestemmer meg for å gi det et forsøk. Vi tar det rolig. Therese tråkker spor (takk!) og jeg sparer mye krefter på det. Først en morenerygg, så den neste, høydemeter for høydemeter. Så står vi der ved foten av Skridulaupen og toppen er plutselig innen rekkevidde. Sakte, men sikkert kryper vi oppover. Ingen spor foran, og bare vårt eget bak. Vakkert! Vi stopper på kote 1949- Østre Skridulaupen. Det er for dårlig sikt til å gå helt fram til Store Skridulaupen (1962 moh), men jeg har uansett aldri vært så høyt før og er dessuten ganske sliten. Matpause i Therese sin geniale bivuakk for to. Så kan vi kjøre i jomfruelig pudder hele vegen ned igjen til teltet.
Området rundt Grotli er helt fantastisk. Her kan man gå bortover, innover eller oppover alt etter som. Telt eller hytter (både Turistforeningen og Statsskog har hytter i området) Høyfjell og kvite vidder. Avblåste morenerygger. Mulighetene er mange. Store Skridulaupen (eller bare Skridulaupen som det står på kartet) blei ikke erobret denne gangen. Men det er ikke så nøye. Jeg kom meg nesten frem. Det får holde.
Innover og oppover. Dit skal vi!
Gooooodmooorning sunshine!
Østre Skridulaupen tv. Mektig! Oppover morenerygg th.
Ord strekker ikke til....
Toppen tv. Her kunne vi hatt utsikt mot Josten. Men det hadde vi ikke....Tilbake i egne spor th.
Lekker teltplass!
Så var det ned igjen til virkeligheten...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar