Første tur med PlayLV

Så gjorden man til slutt alvor av å selge Romanyen og gå til innkjøp av en erstatter. Ikke helt lett å gi slipp på Romanyen, men den blei rett og slett feil til meg og min bruk. Så for snart 3 uker siden ankom altså en flett ny Zeagul PlayLV heimen- sendt med hurtigruta fra min favoritt kajakkbutikk - Alfa Fritid i Tromsø. Fin og blå, og så blank i lakken at det nesten gjorde vondt å tenke på å ta den i bruk. Nå hjalp været meg med akkurat det- mye vind og fortsatt korte dager, så ikke særlig aktuelt med padletur. Men med gode meldinger nå i helga måtte det sjølsagt bli tur.

Playen er vesentlig lenger enn det jeg er vant med - hele 20 cm, og med mye mindre spring så forskjell i vannlinje er enda større. Lårstøttene passer meg ganske godt - dvs. ideelt sett kunne de godt vært litt lengre opp på låret, men jeg føler likevel jeg får godt tak. Sitsen kjennes foreløpig bra- jeg måtte justere rumpa litte grann i begynnelsen for å unngå at foten sovna, men resten av turen gikk ganske greitt. Litt mer kilen enn Romanyen er den nok, men noe tenker jeg skyldes at jeg ikke er vant med den ennå. Men med kaldt vann fristet det ikke veldig å teste diverse støttetak og svingteknikker så det får vente til senere. Romanyen lar seg lett svinge uten at jeg behøver å kante, mens Playen den må kantes. På den andre siden gjør lårstøttene dette enkelt, så akkurat det kommer jeg nok til å venne meg til. Den aller største forskjellen mellom Romany og Play er nok marsjfarten. Der Romany skubber vann skjærer Playen silkemykt gjennom og glir merkbart lettere fremover.

Førsteintrykket er alt i alt lovende. Hvordan den oppfører seg når det er mer vind og større sjø, for ikke å snakke om i surf, gjenstår å se. Ikke har jeg rullet den heller, så det også må prøves. En fin tur var det i allefall, og marsjfarten tror jeg nok var høyere enn med Romany!

På veg utover mot Håkonsholmen. Th: nykajakken! Foto stjelt av Odin

På yttersida av Hatløya. Torvika i bakgrunnen.

Odin. Ulsteinvik i bakgrunnen.

Dykketur i Tovågen

Mildrid var sugen på dykking, og Odin og eg var lette og be. Det vil seie- når det kom til stykket var ikkje været heilt på lag. Mykje vind og regn, og eg er framleis nokså uerfaren og treng det litt trygt. Då er Tovågen grei- kort veg fra dusj til fjøre, og skjerma frå den værste vinden.

Denne gongen fekk eg faktisk til å dykke. Ikkje veldig elegant enno, og eg brukar nok mykje unødvendig krefter på å komme meg ned, med eg låg ikkje og plaska i vasskorpa slik som sist. Eg kom vel meg ned på omlag 3-4 meter på det djupaste før eg fekk vondt i øyrene. Eg må nok øve meir på å utlikne. Men det er kjekt å kjenne på at eg fekk det betre til no enn sist. Kjekk tur i godt selskap var det i allefall - og neste gong får vi driste oss litt lengre ut i havet der det er meir å sjå! 

Billedkvaliteten denne gongen vart så som så. Kamera byrjar å bli utslitt - rett og slett, så difor har eg stole nokre bilder frå Mildrid.

Odin undersøker ein fin bukett sjønellik.

Nokre av oss går djupare enn andre. Det er nok ei stund til eg er like flink som Mildrid.

Har ein eit brukbart kamera og pust nok til å ligge i ro lenge nok til å fokusere er det mykje fint å ta bilde av. Her har Mildrid knipsa sjønellik. Og Odin og meg på veg nedover th.

Underteikna. Foto: Mildrid

Gamal jolle og korstroll. Kamera gjer jobben best på grunt vatn.

Vintertur til Flåvær

Fine meldingar til helga og besøk i vente. Då må det bli tur! Ski eller kajakk? Vi ser. Vi følg med på yr og konkluderer med at vi begge har mest lyst på padling. Om det vert langt eller kort får vi avgjere når vi får kjent på dagsforma. Som viser seg å være grei. Då vert det Flåvær.

Kaffitørsten tek litt av formiddagen så vi er ikkje på vatnet før rundt kl. 13.00. Vi reknar på det og finn ut at vi har tida likevel. Det er klarvær og lys nok til klokka er 18.00. Minst. Det skulle halde.

Sidevind og Romany er ingen god kombinasjon. Og om du legg til dårleg trent korpus (magemusklane i særdelesheit)i tillegg, då vert det mykje arbeid og lite framdrift i høve til innsatsen. Eg kald når vi stig på land borte ved fyret sjølv om eg har jobba godt og passe maroder. Godt då å få på litt klede og noko varmt i skrotten!

Vi har ikkje tid til den heilt lange kvilen, så det er berre å trasse den kalde vinden, pakke ned fjellduken og ta på seg våte, kalde hanskar att. Så er det berre å sloss mot sidevinden på returen òg. Eg rett nok brukt musklane på den andre sida, men det er ei mager trøst.

Eg gjer meg nokre tankar på returen. 1) eg må trene meir. Definitivt. Det siste året har gått med til oppussing, flytting og knallhard bruk av sittemusklaturen. Det vert ikkje vaskebrett av slikt. 2) Eg må ha meg ny kajakk. Romanyen kan være så god den berre vil om du er mann, 185 cm/80 kg og veltrent, men eg treng ein kajakk med mindre vindfang og lårstøtter det går å få tak på med låra (!)slik at eg klarer å rulle meg opp att i bølgene på Alnes. Eg gidd rett og slett ikkje meir. Eg seier ikkje at Romanyen ikkje passar for kvinnfolk, berre at den ikkje passar for meg! 3) At det er alt for lenge sidan eg padla og dette må eg gjere noko med.

Vi er attende i god tid før det er mørkt. Eg er sliten, men nøgd. Det har vore ein fin tur i vinterleg landskap. Og heldigvis for meg er det enno tidleg i padlesesongen så det burde være mogeleg å komme seg i form fram mot sommaren. Så får eg berre krysse fingrane for at padlefrekvensen for 2019 vert betre enn i fjor. Og at eg finn meg ein likandes kajakk som eg slepp å slosst så mykje med.

På veg mot Herøy Gard.

Gurskøya til venstre, men bak holmen rett fram......

......ligg Flåvær- du ser det ca. midt i bildet om du myser litt.

Odin på veg mot Flåvær. Skorpa tv. og Nerlandsøy th.

Den gamle handelsstaden på Flåværet.

Speilblankt i Flåværhamna. Her gjekk det å finne ly på veg over mot Stadt når været stod for hardt på.

Nesten påskestemning!

Frå ope hav til alpine fjell berre ein snur seg 180°...Innover mot Haddal og Ørsta.

Tilbakeblikk mot Flåvær som ligg og badar i vinterpastell.

Odin sin versjon av turen kan du lese om her

Førjulsdykk

Endelig klaffer det både med tid og vær til å forsøke seg på fridykking igjen. Vannet blir klarer for hver dag som går, men dessverre også kaldere. Heldigvis bor Mildrid slik til at det bare er å ta på seg utstyret i dusjen og rusle ned i fjæra. Og som sagt så gjort.

Det er overraskende greitt å legge seg utpå. Litt kaldt vann sildrer nedover ryggen, men er til å leve med. Verre er det med ansiktet- jeg får hjernefrys relativt kjapt, og må legge meg på rygg for å gjenvinne blodomløpet i toppetasjen. Merkelig nok venner jeg meg til også dette, så etter 10 minutter går det greitt å snorkle uten at det gjør vondt i panna.

Så var det selve dykkingen da. Snorklinga gikk greitt denne gangen, men jeg må vurdere en litt lengre snorkel tror jeg. Dykkingen derimot er jeg rett sog slett blitt for feit til. Ikke tale om at jeg klarte å få ræva under. Dvs. jeg fikk til ett bra dykk, men ellers lå jeg stort sett og kavde i vannskorpa. Det må ha sett aldeles latterlig ut fra ett eller annet kjøkkenvindu oppi bakken, men det får så være. Lite trening og en anelse vektøkning slik det gjerne blir med diverse vondter, og oppdriften blir helt fantastisk. Jeg kommer neppe til å drukne med det første så lenge jeg klarer å legge meg på rygg med andre ord.

Vannet er ganske klar, men på denne årstida er det litt lite fotolys. Men det var ganske artig denne gangen likevel. Ingen tegn til panikk, ikke svelte jeg sjøvann og ikke blei jeg kald. Så reint bortsett fra at jeg ikke kom meg særlig under kan man kanskje si at det var en vellyket dykketur.

Tovågen. Her skal vi dykke.

Altså- tau er alltid komplisert i vann....

Mildrid fokuserer. Med kamera.

Elegant! Mildrid på veg ned.

Mildrid dykker, mens jeg flyter (foto: Mildrid)

Rulletrening med Lene

Ikke at jeg har padlet såhimla mye, men jeg ligger alvorli etter med blogginga. I allefall- i begynnelsen av november var jeg ute og rullet med Lene. Alt for lenge siden sist sjølsagt - desto kjekkere at vi fikk avtalt ei økt. I typisk novembervær - regn, vind og ca +5 grader. Både i luft og vann vil jeg tro.

Denne gangen var målet å bryne seg på Romanyen igjen. Få til ei rulle eller to. Øve på egenredning. Men lenge siden jeg har rullet i kaldt vann, så denne gangen gikk jeg for kvalitet (forhåpentligvis) fremfor kvantitet.

To ruller og to godkjente egenredninger var nok. Best å gi seg meg godfølelsen innabords. Kjekkere å se på Lene da- som øvde på grønlandsruller i greenlanderen sin. Det såg ut til at været ikke var til hinder, for å si det slik. Derimot var det til hinder for å ta gode bilder. Så da blei det litt så som så med billedkvaliteten. Men viktigs av alt - vi fikk til ei rulleøkt i november, og jeg fikk til å rulle Roamnyen!

Rundt Hatløya

Det er klarvær og opphold for en gangs skyld. Vi legger planer om rulling på Osnessanden. Lufta er skarp og det er blitt kaldt i vannet. Høst. Den ene hansken har blitt igjen hjemme, så vi utsetter rullinga og tar oss en tur i retning Hatløya med planer om en stopp på det gamle handelsstedet som ligger på naboøya, Borgarøya. Det er år og dag siden jeg padlet her sist, så sundet jeg tenkte vi kunne padle gjennom var der ikke likevel, og vi endte med å måtte padle rundt hele Hatløya. I tung sjø med store dønninger. I hver vår grønlandskajakk. Uten vest. Tuiliqen har brukbar oppdrift, og greenlanderen lett å rulle, det er ikke det, men litt nervepirrende likevel.

Det er seint på dag når vi går på land på Borgarøya og det begynner å bli kaldt. Men det er godt med en beinstrekk og litt nøtter før vi starter på returen igjen. Vi ser at uvær nærmer seg fra vest. Vi har ikke så langt igjen før vi er tilbake på Osnessanden, så vi stopper opp og lar oss fascinere av det dramatiske lyset. Det skifter hele tiden - det er noe av det mest fantastiske jeg har sett! Synd at kamera ikke på noen måte yter det rettferdighet. Så er det på tide å komme seg på land før det bryter løs. Men først - et par ruller. Ikke særlig fristende med mer enn et par, men et par er bedre enn ingen. Skikkelig hjernefrys etterpå, men det gjorde litt godt også. Og i det vi stiger på land kommer været - snakk om god timing!

Utover mot Håkonsholmen.

Håkonsholmen tv. ingen villsauer å se i dag.

På yttersida av Hatløya. Bølgeraderingsfilteret er sjølsagt på.

Endelig inn i smulere farvann.

Handelsstedet på Borgarøya. Odin studerer gammal kledning.

Dramatisk lys utover mot Flø.

Fantastisk flott lys!

Og der kommer snøbyga!