Vindpadling i Ulsteinvik

Været har vært elendig i ukesvis, formen har vært elendig, det nærmer seg slutten av februar og deadline for februarulla. Været er fortsatt elendig, men da er det ikke  annet å gjøre enn å trosse værgudene og komme seg utpå fordiom. Yr melder liten storm fra sør på kysten av Sunnmøre, men varselet for Ulsteinvik sier bare 13 m/s, så da skiter jeg i hele stormen og hører om ikke Mildrid vil bli med ut. Det vil hun såklart.

Det blåser friskt og gjør sjøsettingen litt komplisert. Mildrid sklir innunder brygga i det hun holder på å baske seg oppi, og det hele ender nokså vått. Men siden vi likevel regner med å bli våte gjør det ingen ting.

Planen er å padle mot vinden så lenge vi orker, surfe oss tilbake og avslutte med ei rulle. Som sagt så gjort. Det går sakte fremmover, og det er tungt. Svintungt. Jeg må virkelig jobbe med med meg selv for i det hele tatt gidde. Jeg stopper et lite øyeblikk for å ta bilde og vips så ligger jeg på tvers av marsj- og vindretingen. Fader det er tungt å komme i siget igjen....Vi kjemper oss videre fremmover og søker ly i ei båthavn før vi snur og vender tilbake. 

Huhei hvor det går!! Medsjøpadling er gøy og vi gliser bredt i det vi suser inn i småbåthavna igjen. Slitet er glømt og alt har bare vært morro. Rulla går, sjøl om den er elendig, men hva gjør vel det når jeg får applaus i fra gubben som står og ser på i 3. etage? Februarrulle i boks, og vindpadlingen har avekt manglende kondis og fremdriftsteknikk.

Liten videosnutt har jeg laget denne gangen også (se linken under bildene). Jeg er ikke spesielt begeistert for iMovie for tida, så kvaliteten på redigeringa er så som så. Ikke ser jeg noe til hverken vind eller bølger heller, men jeg lover- det var begge deler!

Videosnutt her: Vindpadling i Ulsteinvik

Januarrulletrening

Det er farlig nær slutten av januar og det er på tide å skride til verket. Mildrid og jeg møtes på Osnessanden, pakker oss godt inn og lar det stå til. Jeg går gjennom de rullene jeg kan på begge sider. Det går sånn høvelig bra. Så da utvider jeg med ei selfierulle: man går rundt, tar en selfie med lommekamera, sjekker om det blei bra, tar en selfie til for sikkerhetsskyld og ruller seg opp igjen.... 

Ei fin-fin økt, bedre enn tenkt faktisk. Rett bekledning hjelper helt klart, og tildekking av hodet/ansikt er vesentlig for at jeg ikke skal få hjernefrys og bli kvalm. Jeg hadde altså på meg ett lag ull, ett lag fleece, tørrdrakt, neoprenehette og tuiliq (Reed), hansker, sko og maske. Og beholdt varmen rimelig bra. Lekkert? Not! Men det funket!

Grøndalen, Volda

Lene er gira på topptur og vintertelting, men har ikkje tid til planlegging. Eg er gira på vintertelting, men toppptur OG vintertelting? Mildrid er og skeptisk. I såfall må det bli ein lågterskeltur. Therese foreslår Grøndalen og Sunndalsnipa, den er så lett så.

Om eg er spent på konseptet vintertelting/topptur vert eg ikkje mindre spent på veg innover fjellheimen i min overfylte, bittelille Polo med piggfrie vinterdekk. Men eg kjem opp alle bakkane, parkerer i snøfonna og kan puste litt lettare ut. Vi pakkar pulk og legg i veg innover til setra i mørkret. Det er 30 cm nysnø og det snør endå meir. Eg tenkjer mitt om morgondagen i djup laussnø, og trøster meg med at det i allefall vert god trening. Oppsetting av telt går fort og effektivt. Vi byrjar å få dreisen på det- også på vinteren!! Så er det besøk og smalltalk i naboteltet før eg kapitulerer og tar kvelden. Medan det fortsett med å snø. Små, lette dryss på teltduken. Og så eit svisj når det rasar ned. Eg må ha øyrepluggar fordi det SNØR- eg trudde ikkje det var mogeleg!

Opp i gryotta og klar for avgang i det sola kastar sine første stråler på fjella. Therese ledar an. Ho har starta sitt eige firma, Vestferd, og held på med guiding til fjells og til sjøs, underviser i pilates, og veit kva ho driv med. Vi byttest om å trakke spor oppover. Det er tungt, men vi jobbar oss i roleg tempo til vi er over skogrensa. Skredsendar vert testa, kompasskurs teken ut, hellingar i småhenga vert målt og skredfaren vurdert undervegs. Slike turar vert nytta til maks læring. Så kjem det varsla veromslaget og vi seier oss nøgde og bestemmer oss for å fare nedover att.

Til mi store overrasking viser deg seg at eg har DEI feite pudderfjølene. Eg flyt oppå og skyt fart som berre det, men trur du eg veit korleis ein bremser i laussnø då? Nix! Eg fér med hjartet i halsen nedover gjennom bjørkeskogen og tryner for kvar 200 meter og brukar nesten opp kreftene på å grave meg laus att. Laussnøkjøyring er IKKJE det same som bakkakjøyring og er herved ført opp på timeplanen!

Turen er over, vi pakkar ned leiren og tuslar oss heimatt. Det vart ingen topptur, men ein topp tur fordiom. Litt betre vær, litt mindre nysnø, og litt lengre dagar så klarer vi (andre) det (og). Fjellet ligg no der og ventar. Så neste gong........

Takk til Therese, Mildrid og Lene for ein flott og lærerik tur!

#Nattinaturen

Friluftslivets år 2015. Offisiel markering på en helt vanlig tisdag og oppfordring om å ligge i telt. Som sagt så gjort. Lene er med til tross for sprengt timeplan og elendige værmeldinger. Det snør og blåser ute på Vigra, men som alltid er vi knallgode på å finne teltplass i le for vinden.

Når man telter midt i uka må det behørig dokumenteres. Vi springer rundt med kamera og knipser i vei. Det er klin umulig å se noe som helst gjennom søkeren, og det er heller tvilsomt om det blir skarpe bilder. Men skitt au. Før leggetid hashtagges det og kringkastes til hele verden. Litt teit og litt kult på samme tid. Belønningen kommer dagen derpå når kollegene på jobb måper imponert over stuntet....

Jadda. Så har vi gjort det og. Knallfin åpning av både friluftslivets år og prosjekt telting 2015. Nå er det ikke mulig å skylde på for få ledige helger lengre- det er jo bare å ta midtuka til hjelp :)

Hilleberg Kaitum 3GT. Med to innganger og stort fortelt. God plass til to 

voksne og grei plass til en voksen og to små. Lett å sette opp og jeg bare 

eeeeelsker de litt kraftige bardunene!

Fjordpadling til Øye

Lite padling i desember og akutt padleabstinens, men dårlige meldinger "utafor" (havet) og lite vind, men snø "innafor" (inne i fjordane). Fjordpadling er ikke på mi topp ti liste over gilde padlemål, men når alternativet er 1) å sitte i sofaen eller 2) å padle med grisekald nordavind midt i fleisen på yttersida, er i grunn valget enkelt. Vi legger i veg mot Sæbø med kajakk på taket og vannvittig bra pudderføre rundt  omkring på alle kanter..... Det føles i grunn litt corny å ikke ta sikte på et skitrekk i dag.

Anyway- det er snø og kaldt, og det er stille. Til og med måsen holder kjeft der den samler seg i flokker på speilblank fjord. Vi tar sikte på Øye. Sansynligvis er vinterpadlere i Hjørundfjorden et sjeldent syn- skipperen på ferga vinker til oss i det den passerer, og en bil på landeveien tuter og veiver med armene i rein begeistring av å se oss. Velger jeg å tro.

Snøkledde, alpine topper over alt. Det er tross alt flott, men sol fra blå himmel hadde helt klart gjort seg.....Bål og pause på Øye før vi padler tilbake. Og så kommer snøen. Det laver ned. Stilt og fredelig. Lysene fra Sæbø blir helt borte og skumringen siger på. Vi glir stille inn mot småbåthavna på Sæbø fullstendig dekket av snø. Armene er tunge, men sjelen har fått ro. Annerledes, deilig og julemagisk. Flere bilder og mer utførlig beskrivelse av turen finner du i Lene sin blogg

Godt Nytt År!

PS! Takk til Mildrid for lån av Nodkappen

Vårherres Katedral

Julaften. Pinnekjøttet er satt på koking og det er ennå en stund til julen ringes inn. Kaldt og blå himmel. Kirke eller Alnes? Det blir Alnes- uten tvil! Alene og med tid til meg selv og lang lukkertid. Det blåser nordavind fra alle kanter. Men det er deilig å sitte her ute. Nesten mutters alene i Vårherres Katerdral. Jeg nyter fraværet av julestress, og folk også for den del. Bare vind, bølger og vakkert lys. Så er timen min over. Kald inn til beinet setter jeg meg i bilen og kjører hjem. Og kjenner jeg er heldig som har et så vakkert sted å komme til.

Adventspadling rundt Giske

Det er siste laudagskveld før jul og pepparkakebaking på gong. Lene er innom ein snarvisitt for prøvesmaking. Véret er surt med elendige meldingar i overskueleg framtid og ingen av oss har enno rulla inn desember. "Blir du med på ein runde rundt Giske i morgon og så rullar vi på slutten" dett det ut av meg før eg får tenkt meg om. "Jau, e du på vert eg med" repliserer Lene. Padleavtale i boks og eg angrar meg tvert i det hagleskuren trommar mot stovevindauget, men seier ingen ting. Greenladeren vert lempa på taket før eg tek kvelden slik at eg ikkje fell for freistinga å trekke meg.

Det er mørkt, grått og trist når eg står opp, men ingen nedbør og då er det vel greitt. Første utfordring er å komme seg ned bakken frå huset med piggfrie dekk. Heldigvis gjekk det greitt. Neste er å komme seg opp i kajakken før bølgene tek meg. Det lukkast ikkje. Så etter ein heller våt start sig vi utpå.

Overraskande store dønningar og litt skvalpesjø, og i Greenlanderen med ditto åre føler eg meg ikkje heilt trygg. Eg prøver å slappe av og etter ei stund går det seg til. Båten går utruleg fint i vatnet. Når sjøen veks i det vi nærmar oss Kvalneset kjennest han like fin ut så lenge eg har fart frammover. Gangen er serdeles mjuk og han skjer seg gjennom bølgene ulikt det eg er vane med. Ikkje noko tegn til stamping, men sidan han både ligg lågt i vatnet og skjer bølgene er gangen tildels meget våt. Så lenge eg ikkje har senkekjølen nede er han grei å manøvrere og. Ikkje at det er behov for senkekjø så retningsstabil og lite vindpåverka som han er. På dagsturar kan det hende at Romanyen her har fått ein hard konkurrent......Vi må passere eit brott og sjøl om eg prøver alt eg kan å ikkje fange surfen, fyk eg brått avgarde. Denne båten fangar visst surf lett som berre det, og vert av den grunn IKKJE med til Alnes enno....(Ikkje vart eg sjøsjuk på turen heller, sjøl utan doping- er det eg som har vorten betre eller skuldast det ganglaget på båten?)

Så er vi rundt og det er dags for desemberrulla. Med muffer. Lene slit og eg slit, men vi kjem oss rundt og det er det som tel. Vi er betre enn som så og legg all skuld på muffene og mufferulle vert dermed sett opp på øvingsplanen. Rulleåret 2014 er i boks, og eg har no rulla i sjøen kvar månad sidan sommaren 2012. Eg fortsett i 2015 og, men nokre store ambisjonar utover at rulla SKAL sitte når eg treng ho på Alnes, har eg ikkje. Og då er det berre ein ting som gjeld: fortsette å øve!

God Jul!

PS! GoPro´en tok nokre kule bølgebilder og ettersom lyset ellers gjorde det håplaust å ta gode bilete, vert det fleire bølgebilete i stadenfor.