Padling i Askvoll

Det er påske, fine meldingar og silkeføre på sjøen. Eg er i Askvoll på påskeferie og no ligg altså forhalda til rette for (endeleg) å kunne sjå bygda frå sjøen. Turen går frå Klokkarneset, på innsida av Prestøyna og vidare til Flatøyna. Her er det for tida fredningstid så eg fekk ikkje høve til å gå i land, så eg må nok ein tur til ein gong seinare. Eit oterpar dreiv å leika seg i sjøen her, og det tok litt tid før dei oppdaga oss og forsvann.

Så bar det vidare til Sauesundøyna. Her gjekk vi i land for ein beinstrekk, kvikklunsj og kaffi. Men før det gjekk vi på oppdagelsesferd til det gamle bruket som ligg her. Forfallet har komme langt- synd for det er ein fin plass. Men lykkelig vert den som finn eit hav av gammeldagse påskeliljer! Etter litt arbeid er eg altså den lukkelege eigar av ein pen bukett slike!

Det vert seint før sjokoladn er fortært, men vi satsar på at vi kjem heim før det vert mørkt. I det vi rundar nordsida av øya har fullmånen komme opp. Magisk! Og veldig greitt med utelyset på når mørkret kjem sigande! Vi stig på land akkurat i passe tid før det vert mørkt! Ein fantastisk fin tur i vakkert landskap i kjekt selskap- meir enn det kan ein vel ikkje forlange?

Takk for turen :)!

Påskepadling rundt Giske

Kristin har lyst på lavterskel padletur pga diverse vondter, og da tenker jeg md en gang Giske rundt er beste medisin. Her har jeg trøstepadlet med både nyoperert kne og vond albue. Og blir man sliten fortere enn tenk kommer man seg på land hvor som helst og det er likevel kort veg tilbake til bilen. Tryggere tur ute ved havet finnes ikke!

Sol, krystallklart hav og bare lekkert hele veien rundt! Sel så vi tilogmed, og Kristin disket opp med kaffi og brownies med jordbær i Øydgardshavna - fantastisk! Mer er det vel ikke å si. Giske rundt blir aldri feil, og er en soleklar favoritt når det skal padles nært Ålesund.

Og i følge Kristin: Om ikke kroppen blei bra etter turen fikk i allefall hjertet påfyll!

Flatt hav.....

Lene og eg hadde planar om litt forsiktig surf (lenge sidan eg har gjort slikt), og inviterte med nokre damer på leik og morro på Blimsanden. Strålande solskinn, ikkje nokke vind - og flatt hav......Det var vel ikkje anna å vante, men dønningane gjer at det kanhende e litt å leike seg med ved eit og anna skjer?

Det er lenge sidan eg har rulla nokke særleg, endå lengre sidan eg har surfa, og ingen av delane har eg prøvd med nybåten. Då er det berre ein ting å gjere - rulle den inn mens det enno er dagslys! Det gjekk - så vidt! Men klapp på skuldra for å ha gjort det i vatn som held 3+, med ein ny kajakk full i remedier i tilfelle ilandstigning (Noko eg tek for gitt sidan det er Lene sin bursdag og eg reknar med ho som vanleg er godt førebudd.....).

Med hjelm og ellers godt utstyrt padlar vi utover. Finn nokre tilsynelatande fine bølger, men dei er uråd å fange. Vi dreg vidare til neste - her klarar Lene H. å få ein kjempeflott surf! Så vi ventar, og ventar, og ventar.......men nei! No er sola på hell og det er like før den dett i havet så vi flyttar likegodt fokus over på solnedgangen som kjem om litt. Og den ser lovande ut! Frå ein holme eller frå kajakk? - spør Lene - og her burde eg tatt eit hint. Eg har på dette tidspunkt heilt glømt at ho har bursdag, og det har visst dei to andre og. Ingen klarar å bestemme seg og Lene insisterer ikkje på holme. Og å sitte i kajakk ute på havet når sola droppar - det er magisk det! Så vi blir i kajakkane, mens Lene får seg ein liten surf i solnedgang. Eg tør ikkje, er litt pysete, og er heller fotograf.

Ein vert nesten litt andektig av å sitte slik i ein bitteliten farkost å sjå sola gå ned i det store havet. Vi er heilt stille. Lenge. Og det skal litt til! På heimveg legg vi planar om litt redning og slikt før vi går i land. Og som vanleg har eg lite lyst til slikt på slutten av ein tur. Men eg mannar meg opp og er med dei andre på ei lita økt. Kjenner eg må øve litt på å komme opp i kajakken - er blitt tung i ræva sidan sist, men det går overraskande bra likevel.

Så er ein fantastisk tur i flott selskap over. Og jau- Lene hadde kake og kaffi med, men det vart vi einige om å ta ein anna gong

Eg starta turen med å rulle Playen for første gong. Det gjekk. Såvidt...

Jenter på jakt etter leik og morro....

OK då - så var det viss heilt flatt hav i dag....

.....men solnedgangen var det ingen ting å seie på!

Første tur med PlayLV

Så gjorden man til slutt alvor av å selge Romanyen og gå til innkjøp av en erstatter. Ikke helt lett å gi slipp på Romanyen, men den blei rett og slett feil til meg og min bruk. Så for snart 3 uker siden ankom altså en flett ny Zeagul PlayLV heimen- sendt med hurtigruta fra min favoritt kajakkbutikk - Alfa Fritid i Tromsø. Fin og blå, og så blank i lakken at det nesten gjorde vondt å tenke på å ta den i bruk. Nå hjalp været meg med akkurat det- mye vind og fortsatt korte dager, så ikke særlig aktuelt med padletur. Men med gode meldinger nå i helga måtte det sjølsagt bli tur.

Playen er vesentlig lenger enn det jeg er vant med - hele 20 cm, og med mye mindre spring så forskjell i vannlinje er enda større. Lårstøttene passer meg ganske godt - dvs. ideelt sett kunne de godt vært litt lengre opp på låret, men jeg føler likevel jeg får godt tak. Sitsen kjennes foreløpig bra- jeg måtte justere rumpa litte grann i begynnelsen for å unngå at foten sovna, men resten av turen gikk ganske greitt. Litt mer kilen enn Romanyen er den nok, men noe tenker jeg skyldes at jeg ikke er vant med den ennå. Men med kaldt vann fristet det ikke veldig å teste diverse støttetak og svingteknikker så det får vente til senere. Romanyen lar seg lett svinge uten at jeg behøver å kante, mens Playen den må kantes. På den andre siden gjør lårstøttene dette enkelt, så akkurat det kommer jeg nok til å venne meg til. Den aller største forskjellen mellom Romany og Play er nok marsjfarten. Der Romany skubber vann skjærer Playen silkemykt gjennom og glir merkbart lettere fremover.

Førsteintrykket er alt i alt lovende. Hvordan den oppfører seg når det er mer vind og større sjø, for ikke å snakke om i surf, gjenstår å se. Ikke har jeg rullet den heller, så det også må prøves. En fin tur var det i allefall, og marsjfarten tror jeg nok var høyere enn med Romany!

På veg utover mot Håkonsholmen. Th: nykajakken! Foto stjelt av Odin

På yttersida av Hatløya. Torvika i bakgrunnen.

Odin. Ulsteinvik i bakgrunnen.