Med tenåringen på telttur

Det finnes utallige blogginnlegg om småbarn på tur, hvordan motivere, lokke og lure, illustrert med bilder der poden smiler fra øre til øre godt parkert opp i ei blåbærte og tulla viser stor undring over alt som kan krype og gå. Men få og ingen om tenåringer på tur. Tenåringer som ikke lenger lar seg lokke av en liten sjokoladebit, som synes at småkryp bare er ekle, og som må ha tilgang til data, speil og sminke for i det hele tatt gidde å forlate rommet. Så da er jo spørsmålet- hvordan i alle dager få tenåringen til å forlate komfortsonen sin lengst inne på pikerommet til fordel for ei natt i telt i lag med mor?

Hos oss starten bearbeidingen for vel ett år siden. Husets sjarmerende tenåring skulle endelig få ønsket sitt oppfylt  om en tur til det forjettede land- syden!-under forutsetning av at hun skulle bli med mor på telttur etterpå. For å gjøre en lang historie kort: vel ett år seinere har vi kommet til eneighet om hvor og når. Sekk pakkes, uante mengder godteri kjøpes inn, mor lover å bære alt av mat og utstyr pluss litt til, og låner til og med bort luksusliggeunderlaget sitt til prinsessen på erten. I tillegg må man jo også ha med bok og kortstokk for kosen sin del. Og speilrefelks for å dokumentere hendelsen. Så man kan trygt si sekken blei tung....

Så er det været da. Det høljer ned og bedre er det ikke meldt! Men når frøkna først har bestemt seg for å fullføre prosjekt telting, da er hun ikke til å snu. Nå eller aldri! Greitt nok. Det er oppholdsvær akkurat når vi skal sette opp teltet, ellers bøtter det ned. Men vi får gjort det vi skal utendørs likevel og det uten at tenåringen klager en eneste gang! Så er det teltkos og natta. Neste morgen er det oppholdsvær, men akk så vått i terrenget så vi gjør unna frokosten kjapt, pakker og rusler heimatt. Og tenåringen? Hun hadde i allefall kost seg littegranne på tur da. Om det frister til gjentakelse? Kaaaaaaaaaanskje.......... Ok. ingen stående ovasjoner over teltlivets gleder her altså, men jeg tipper hun koste seg mer enn hun ville innrømme.