Kanondag på Alnes!

Lene og eg har fått blod på tann. Dessutan treng vi å puste inn frisk luft etter lange dagar med innestengt kontorluft. Alnes it is! Gutane vert varsla, men dei kan ikkje denne gongen heller. Nei, nei- dei om det. Vi møtest på Alnes rundt halv fem. Forhalda ser bra ut. Og stranda er full av neoprenselar. Surfarar av det kule slaget. Eg føler meg som eit hår i suppa, men skitt au. Stranda er for alle. 

Det er kraft i bølgene i dag, og det må litt timing til for å komme seg heilberga ut. Men SÅ- bølgene er perfekte, dei er lett å fange og eg suser innover mot stranda, leeeeeeenge, og rekk såvidt å hoppe av tidsnok før dei smell inn i steinane på stranda. Og slik held vi på opp att og opp att. Eg vert tøffare i trynet og øver på kontrollert avslutning med stil. Ingen ting slår følelsen eg har der eg susar avgarde medan eg i augnekroken ser korleis surfarane snur seg og følger meg spent med med blikket. Eg avsluttar med ein litt kul sidesurf utan å kolve. Ha! -dette kan vi altså, i fall dokke var i tvil. 

Bølgene veks og det er nesten like spennende å komme seg ut som å surfe innover. Eg misser på timinga og vert stående opp mot toppen av bølgekammen. Eg står stille der lenge og ventar på å kolve. Det gjer eg ikkje. Det går ei stund og så skjønar eg kva som skjer- eg surfar bakover! Gud hjelpe meg! Det varer og varer, men så kjenner eg at hekken buttar ned i sanda og eg tek ein baklengs salto. Surfarane måper. Og eg gliser! 

Vi hojar og herjar og flirer så smilet går nesten rundt- vi to damene- i to stive timar. Dette er den kjekkaste surfeøkta eg har hatt ever. Hoddevika på Alnes liksom- kan det bli betre? Og når eg avslutningsvis klarer å surfe meg inn mellom steinane på stranda utan alvorlege mén kan eg berre seie meg fornøgd. For ein kveld, for nokre forhald!

Berre så j....kla synd at eg denne eine gongen valgte ikkje å ta med kamera med meg ut.....Men oktoberbading vart dokumentert. Det er jo noko.

Slik ser perfekte surfebølger ut!

Og blide damer :)