Mikrotelting på Alnes

Det er lenge sidan eg har vore på telttur med lillemor. Som i grunn er i ferd med å bli stor jente. Difor var eg ekstra spent på om ho framleis ville bli med på telting med mutteren. Og det ville ho!Rett nok med nokre krav: Sjokolade. Potetgull. Kort veg å gå. Kakao med krem. Havregraut til frukost. Og ettersom det var laurdagskvelden syntes eg at dette var heilt innafor.

Sol og fine meldingar. Vi traskar utover. Litt vel langt synes lillemor. Eg har sånn nåkkenlunde sett meg ut kor det kan være fint å telte, men terrenget er vått så det vert litt leiting. Vi finn oss ein plass til slutt likevel, med utsikt over heile leia. Då er det berre å få opp med teltet i ein fart, finne fram kamera og sjokolade, og sette seg godt tilrette oppå ein stein å sjå på at sola går ned i havet. Det vert ei magisk lita stund der på steinen. 

Lillemor seier ikkje så mykje, før ho brått snur seg av kvistar som knekk og får auge på ein hjort som strevar med å klyve opp dei bratte fjellsidene rett bak oss. Det er eit ungdyr, men eit flott eksemplar som teiknar til å verte ein stor kronhjort om eit år eller to. Hjorten kjem seg ikkje opp, men vil ikkje ned heller. Han har sett oss og er ikkje trygg på om det det er så lurt, no midt i hjortejakta. Men til lutt tek fornuften over - han går ned att og finn ei betre rute opp.

Dag går mot kveld, og kveld går mot natt. Himmelen er djup blå, og etter kvart som mørkret tek over, kjem stjernen tydligare fram. Først Karlsvogna, etterkvart kan vi og sjå Melkeveien. Og stjerneskudd. Det er flust av dei ikveld!

Vi sit og småpratar rundt bålet heit til det er på tide å ta kveld. Smarttelefonen får ligge i fred, foruten når vi tek bilder. Ingen ytringar om at det er keisamt, og ingen som frys sjøl når doggen legg seg på bakken. Minsta sloknar tvert og søv godt heile natta.

Mens minsta ville ha havregraut til frukost synes eg det er betre med steikt egg og flesk og fyrer opp kokeapparatet. Kokekaffe høyrer sjølvsagt med på tur, og når herlege duftar når minsta er plutselig ikkje havregraut interessant lengre, så det endar med at eg må dele. Vi kosar oss med lang, god frukost før det er på tide å vende heim att.

Ein magisk tur har det vore, både for liten og stor. Og ikkje minst eit herleg avbrekk frå det digitale tytet vi til stadighet vert utsett for. Så får eg berre krysse fingrane for at minsta aldri vert for stor til å bli med mor på tur.

Utstyrstest

Været er litt ymse og lysta til å bevege seg utandørs er ikkje heilt på topp. Men nokon har planar om å teste ny dykkermaske og har veldig lyst ut i vatnet. Berre ei lita stund altså. Kompromisset vert Osnessanden. Kva skal eg seie - ein flott stad å bade eller drive med rulletrening, men til dykking......tja. Uansett bra nok for ein liten testtur. Å kunne kle på seg utstyret heime er jo uansett alltid ein fordel.

Merkbart kaldare i vatnet no og det er litt vind og regn. Eg kjenner eg er litt smånervøs. Det går ei lita stud før eg finn roen, men den kjem etterkvart. Veldig djupt vart det ikkje dykka denne gongen - Odnessanden er langgrunn og ein må eit godt stykke utover før det vert djupt. Og med godt drag i sjøen utover er ikkje det så veldig aktuelt. Vi held oss på grunna.

Ikkje så veldig mykje å sjå på sandbotn, men eg kom over ei flyndre - det var litt kult. Straumen utover var ganske merkbar - og til tider hadde eg ikkje framdrift i det heile. Ein grei erfaring å ta med seg......Etter slitsom svømming i motstraum fann vi til slutt ein fiskestim i ytterkant av stranda. Men då var eg både sliten og sjøsjuk blitt og klar for å gå på land att. Eg lurer av og til på kvifor eg gidd.......

Anyway - fin tur med mykje læring var det. Dykkinga gjekk nesten like greitt som i sommar, og eg hadde lite problemer med vatn i snorkelen til trass for sjøgang. Så det kjem seg så absolutt! Neste gong vert det ikkje dykka på sandbotn og alle må ha snorkel med!

Seinsommertur til Borgarøya

Det er slutt på ferien og siste rest av sommar, og det er meldt regn i uoverskuelig framtid. Her er det berre å hive seg rundt om ein vil sjå sola. Eg melder nokre damer om at no fer eg - det er berre å slenge seg med for dei som vil. Og utpå ettermiddagen står vi 3 damer klare med kajakk på Osnessanden.

Vi siktar oss inn på Håkonsholmen først. Elin og Anita leder an.

Stilt og fint utpå så det går som ein leik. Snirkling inn og i mellom må til før vi padler vidare på yttersidanav Hatløya.

Her var det mykje straum og ein del skvalpesjø, men det kjem sjølvsagt aldri med på bilde, men det roa seg med ein gong vi kom på sørsida.

Idyllisk å snirkle seg siste stykket inn mot den gamle handelstaden på Borgarøya. Så fint hadde vi det at eg aldeles gløymde å ta bilder....

Greitt å komme seg heim før det skymest. Etter veker med lys døgnet rundt er det ein overgang å måtte ta omsyn til mørkret att. Vi beregna det godt og var tilbake på Osnessanden i akkurat passelig tid. Flott tur i fantastisk selskap var det i alle faTakk for turen - måtte det bli fleire slike!

Padling i Godøysund

Det nærmar seg slutten av ferien og vi er innom mi barndoms øy, Tysnes. Eg har veldig lyst å vise fram Godøysundet og området ikring, som ligg nord på øya. Ei skjult perle for dei fleste og store delar kan kun opplevast i båt. Eller kajakk.... 

Vi legg ut frå småbåthavna i Våge. Her er det greitt å gå ut når ikkje Svanefar med familie er her vel å merke....

Utover mot lampa utforbi Våge. Her er det stort sett alltid litt rufsete sjø. Som sjølvsagt aldri kjem fram på bilde....

Gunnarsvikjo. Min favorittbadeplass.

Litt lengre inn i Godøysundet inn forbi Dukaneset, finn vi ei vik utan navn. Legg merke til murane i bakgrunnen. Dette er ein kolerakyrkjegard, som vart oppretta etter koleraepidemien i 1849. På Tysnes er det tre av dei. I frykt for smitte og epidemi vart desse gravplassene lagt så langt unna folk som råd var.

Rundt Tyttebærholmen og ut i sjølve Godøysundet. Bilbru i strekkmetall i bakgrunnen. 

To blide padlarar og strekkmetallbrua i bakgrunnen.

Å padle i Gødøysundet mellom alle holmene og sunda som finst her, er det nærmaste ein kan padle i ein jungel i Noreg. Her er det enkelte stader dristig å ta seg fram med båt, men går akkurat med kajakk!

Ilandstigning på målet for turen - Solstråleøya. Ei særeigen øy som var i britisk eige fram til 1905, då ho vart gitt i gåve til den norske kongefamilien. Då kong Olav V døydde vart øya gitt i gåve til Tysnes kommune. Aust på øya ligg den gamle oppsynbustaden, og kan leigast etter avtale med Solstråleøya venelag. Øya er særs frodig og her finst 20 ulike treslag. Ikkje alle er naturleg heimehøyrande her, men er blitt planta. Flotte er dei i allefall!

Det tek til å kveldast, så etter ein rundtur på Solstråleøya er det ut att i kajakken. Og det vert berre lækkert når sola speglar seg i speilblankthav, og furutrær i silhuett mot ein gyllen himmel.

 

Nesten som på Nittedals fyrstikkesker. Minus kajakken då.

Vi må stoppe opp på veg innover mot Våge og berre nyte kveldshimmelen litt. Lyset endrar seg frå minutt til minutt, og det er passe skymt når vi kjem til land att. Ein fantastisk flott tur i verdas beste selskap!

Kombinert dykke og padletur

Etter litt hagearbeid og riving innendørs gikk ferieturen videre til Askvoll. Værmeldingene sa "ovheitt" - da er det bare en ting å gjøre- komme seg til havs.

Playen har ikke vært med på overnattingstur før, så litt spennende å se hvor stor plass den egentlig har. I teorien noe større enn i Romanyen - i praksis ikke så stor forskjell. Men det er mulig det har mer med pakketeknikken å gjøre enn noe annet.

Det blei T-skjortepadling utover. I overkant hett å være i bevegelse i det store og hele, men lekkert likevel. Gjennomvåt av svette og kokheit i toppen var det deilig å kunne vrenge av seg klærne for et forfriskende bad etterpå, men akkurat det blei ikke dokumentert med kamera....

Kokkelering i solnedgangen. Få restauranter kan måle seg med utsikten her. Varmen hadde sørget for at det det var smør på store deler av matbeholdninga. Det er en utfordring det der - å pakke smør til tur når det er varm. Såkalt tette matoppbevaringsbokser holder i allefall ikke tett når det kommer til flytende smør.....

Solnedgang og en deilig svalende bris. Det er bare å nyte. Overgangen fra hustrig, norsk sommervær til tropevarme er brutal, så det var faktisk litt deilig å bli såpass nedkjølt at fleecejakka måtte på.

Det er noe helt eget å våkne på en holme og vite at det eneste man skal det er å bare være....Og den nye dagen er like heit. Et forfriskende bad før frokost gjør seg, og som sagt så gjort! 

 Eneste mulighet for å overleve varmen i dag er nok å dykke, så vi padler tilbake til bilen for å hente utstyr. Stille og fint på sjøen, men i varmeste laget med vest og spruttrekk. Det er fint å padle i Askvoll også. Holmer og skjer og utsikt rett til havs - slik jeg liker det.

Fullasta med fridykkerutstyr. Ingen av oss har dykka på lenge så dette gleder vi oss til. Her har Odin tatt bilde av meg og Playen på tur utover igjen. Fin kajakk?

Det mest strevsomme med fridykking er å få på alt utstyret. Det gjør det heller ikke noe enklere at det er uutholdelig varmt. Men med litt strev og en dose tolmodighet går det seg til. Litt oppvarming på grunna må til først. Sikten er upåklagelig årstida tatt i betraktning, men kamera yter den absolutt ingen rettferdighet. Dessuten synger hele kamera på siste verset og nekter å fungere etter en stund.

Lyset er lekkert under vann! Artig å studere livet under havoverflata. Vi er bare noviser begge to så målet er i grunn bare å finne roen. Og når det er varm i været og delvis varmt i sjøen går det adskillig bedre enn forventet. Etter litt snorkling på innsiden av holmen setter vi kursen utover. På tide å dykke litt!

Og denne gangen var det skikkelig artig! Jeg vet ikke hva som har skjedd siden sist, men utlikninga gikk greitt og jeg kom meg ned (!) på første forsøk. Og etterhvert lenger ned. Uten å få vondt i ørene. Litt småpanikk etter det dypeste dykket når jeg oppdaget hvor langt det faktisk var opp til overflaten. Jeg må nok trene enda mer på å beholde roen, og kanskje også øve opp å holde puste. Vinterens syssel mens jeg ser på TV kanskje?

 Artig å komme lengre ned enn 3 m.......Her er det Odin som er fotograf.

Bortsett fra å dykke gjør vi ikke så mye annet på holmen vår. Vi bare er. På kvelden er det matlaging og lyset er om mulig enda lekrer enn dagen før.

Når man skal på overnattingstur i varmt vær er mat en aldri så liten utfordring. Real turmat prøver jeg å unngå i det lengste, og posemat kan jeg styre meg for. Foreløpig har vi ikke så mye å imponere med, men klippfisk, bacon i terninger og potetmos (posemos er lov) fungerer aldeles utmerket i alle fall.

Siste frokost i det fri og skygge er å foretrekke. Flere dager med i overkant vamt vær gjør at aktivitetsnivået går fra lite til ingen ting. Vi drøyer en stund før vi skrider til dagens dykking, og vinker på kongelig vis til de som passerer forbi i båt. To kaffikok må til før vi orker å svinge oss rundt.

Man skulle tro at å snorkle rolig rundt i overflaten ikke var noen big deal, men stiv og støl etter gårsdagen var jeg likevel. Og kamera hadde sluttet å virke.....Men like greitt, så fikk jeg konsentrert meg om selve dykkinga.

Med plenty utstyr tar det litt tid å få alt tilbake til bilen igjen så vi må ta to turer. Egentlig litt greitt å måtte være litt i aktivitet også. 

Lekker kveldspadling tilbake til bilen. Og deilig, svalende å gli over vannflata. Og det blei ikke mindre lekkert på returen utover til holmen igjen.

Det er faktisk helt kanon å bare gjøre ingenting noen dager også!En fantastisk tur på alle måter i verdens beste selskap!