Dag 1: Hardbakke-Råkneset
Det er Pinse, jentene har planlagt tur og været er meldingene er elendige. What to do? Tur såklart! Gjengen er skjønt enig om at været er ingen hindring. Vi bryter oss opp tidlig fredag morgen og setter kursen for Solund. Et fantastisk konglomerat av småøyer hadde jeg nær sagt, ettersom bergarten her består av ....eh...konglomerat, ytterst ute på nordsiden av Sognefjorden.
Etter pakking i solskinn (!) legger vi avgårde i retning hytta til Sogndal Turlag -Råkneset - akkurat tidsnok til å få med oss høljregnet. Like greitt å overnatte innomhus første kvelden....Råkneset er DNT sin vestligste hytte- ein gammal husmannnsplass på rundt 250 år. Husa på tunet er fredet av Riksantikvarenen hvilket betyr at man må bruke det med andakt.
Dag 2: Råkneset-Olderkalven-Ytrøyna-Gildreneset
Neste dag er været bra. Litt vind og ikke aktuelt å padle på yttersida eller i retning Utvær, men ellers fint. Det som ikke er så fint er hodet. Migrene på vei......mmmmmm- ikke bra. Vi Snirkler oss utover mot Olderkalven og Langøyna via holmene rundt Færøyna. Målet for dagen er å finne Grønhelleren nede i Ytre Steinsundet, men først må vi ta en sniktitt mellom holmene og ut mot yttersida ved Ytrøyna. Friskt! Så var det denne Grønhelleren da. Vi får gode råd på vegen av en lokal helt og regner med at dette blir lett match. Men den gang ei. Vi leiter og leiter, både fra sjø og land mens migrenen strammer grepet rundt skallen. Til slutt gir vi opp, og jeg kan endelig krype inn i teltet og stupe i soveposen.
Dag 3: Gildreneset-Dalesundet-Stokkevågen-Råkneset
Vi våkner til regn. Det bøtter ned og sjøen går hvit. Nå er det Kristin sin tur til å ha migrene, og siden det ellers mangler på motivasjonen til å sloss mot vinden legger vi oss værfaste noen timer. Studerer kart, slumrer, spiser sjokolade og slumrer litt til. Når vi ikke gidder å dra oss lengre har vinden løyet, og innen vi er på vannet igjen har det pinadø sluttet å regne også! Vi er jaggu gode på timing.
Vi soser rundt og tar det rolig oppover Dalesundet igjen, tar en kikk inn i Stokkevågen der Lene serverer en artig historie om gull og sjørøveri, og snirkler oss tilbake til hytta på Råkneset igjen. All steinen i Solund til tross- der er mye våtmark der det er aktuelt å telte, dessuten har vi ingen ting å bevise. Comfort here we come!
Landskapet i Solund er helt fantastisk, og utrolig spesielt. Å padle mellom alle disse småøyene er som å være en lilliputt på besøk i kjempenes land fra Gullivers Reise- svære kampesteiner danner øyene, og oppå dem igjen har breen lagt igjen mengder av store steiner før den trakk seg tilbake etter siste istid. Det ser virkelig ut som om det er en kjempe som har gjort jobben. Jeg har på langt nær sett alt, og det er øyer nok å utforske til pinsepadling i flere år fremmover.
Lene hadde gledet seg til å vise oss Solund i solskinn og finevær. Slik blei det ikke. Vi hadde mye vær og vi fikk ikke sett Utvær. Men en tur blir jo ikke bedre enn det man gjør den til. Vi har vært flinke på planlegging og timing underveis og gjort det beste ut av hver eneste kilometer. Upåklagelig humør på alle sammen og ingen syting over været. Bare en gjeng med løsningsorienterte damer! Sånt kan jeg like og jeg gleder meg allerede til neste tur. Uansett vær!
Takk for turen damer!
Lene sin versjon av turen kan du lese om her, og her, og her.
Det er Pinse, jentene har planlagt tur og været er meldingene er elendige. What to do? Tur såklart! Gjengen er skjønt enig om at været er ingen hindring. Vi bryter oss opp tidlig fredag morgen og setter kursen for Solund. Et fantastisk konglomerat av småøyer hadde jeg nær sagt, ettersom bergarten her består av ....eh...konglomerat, ytterst ute på nordsiden av Sognefjorden.
Etter pakking i solskinn (!) legger vi avgårde i retning hytta til Sogndal Turlag -Råkneset - akkurat tidsnok til å få med oss høljregnet. Like greitt å overnatte innomhus første kvelden....Råkneset er DNT sin vestligste hytte- ein gammal husmannnsplass på rundt 250 år. Husa på tunet er fredet av Riksantikvarenen hvilket betyr at man må bruke det med andakt.
Foto: Kristin
 |
| Foto: Kristin |
Dag 2: Råkneset-Olderkalven-Ytrøyna-Gildreneset
Neste dag er været bra. Litt vind og ikke aktuelt å padle på yttersida eller i retning Utvær, men ellers fint. Det som ikke er så fint er hodet. Migrene på vei......mmmmmm- ikke bra. Vi Snirkler oss utover mot Olderkalven og Langøyna via holmene rundt Færøyna. Målet for dagen er å finne Grønhelleren nede i Ytre Steinsundet, men først må vi ta en sniktitt mellom holmene og ut mot yttersida ved Ytrøyna. Friskt! Så var det denne Grønhelleren da. Vi får gode råd på vegen av en lokal helt og regner med at dette blir lett match. Men den gang ei. Vi leiter og leiter, både fra sjø og land mens migrenen strammer grepet rundt skallen. Til slutt gir vi opp, og jeg kan endelig krype inn i teltet og stupe i soveposen.
Dag 3: Gildreneset-Dalesundet-Stokkevågen-Råkneset
Vi våkner til regn. Det bøtter ned og sjøen går hvit. Nå er det Kristin sin tur til å ha migrene, og siden det ellers mangler på motivasjonen til å sloss mot vinden legger vi oss værfaste noen timer. Studerer kart, slumrer, spiser sjokolade og slumrer litt til. Når vi ikke gidder å dra oss lengre har vinden løyet, og innen vi er på vannet igjen har det pinadø sluttet å regne også! Vi er jaggu gode på timing.
Vi soser rundt og tar det rolig oppover Dalesundet igjen, tar en kikk inn i Stokkevågen der Lene serverer en artig historie om gull og sjørøveri, og snirkler oss tilbake til hytta på Råkneset igjen. All steinen i Solund til tross- der er mye våtmark der det er aktuelt å telte, dessuten har vi ingen ting å bevise. Comfort here we come!
Dag 4: Råkneset-Avløype-Hardbakke
Mandag og det nærmer seg slutten på turen. Migrenen har returnert, vi har lyst til å se en hel del før vi må rekke ferga går 15.20. Ingen god kombinasjon. Men Lene er ambisiøs, og vi rekker en tur opp Råkesundet til nordsiden av Avløypet, ned Lågøysundet før en liten pause i Gåsevågen (tror jeg) før innbinding i taulag og noe så inn i h...vete med padling for å rekke å være i land til kl 13.00 (som beregnet kvelden før). Ca en time før det egentlig var nødvendig, men det er nå greitt å bomme på tida når det er den vegen, dessuten er det sabla god trening.....i allefall for Kristin som var fremst.
Landskapet i Solund er helt fantastisk, og utrolig spesielt. Å padle mellom alle disse småøyene er som å være en lilliputt på besøk i kjempenes land fra Gullivers Reise- svære kampesteiner danner øyene, og oppå dem igjen har breen lagt igjen mengder av store steiner før den trakk seg tilbake etter siste istid. Det ser virkelig ut som om det er en kjempe som har gjort jobben. Jeg har på langt nær sett alt, og det er øyer nok å utforske til pinsepadling i flere år fremmover.
Lene hadde gledet seg til å vise oss Solund i solskinn og finevær. Slik blei det ikke. Vi hadde mye vær og vi fikk ikke sett Utvær. Men en tur blir jo ikke bedre enn det man gjør den til. Vi har vært flinke på planlegging og timing underveis og gjort det beste ut av hver eneste kilometer. Upåklagelig humør på alle sammen og ingen syting over været. Bare en gjeng med løsningsorienterte damer! Sånt kan jeg like og jeg gleder meg allerede til neste tur. Uansett vær!
Takk for turen damer!
Lene sin versjon av turen kan du lese om her, og her, og her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar