Himmelsprett, telting og testing av Avocet

Så var det dags for 24-timers husmortur med Mildrid igjen. Skjønt- ikke alle er enige i begrepet. Ivrig som jeg var etter å legge bilder fra leiren ut på fb repliserte Tore at "...nå padler du så mye at husmortittelen er blitt temmelig utvannet". Hehe, vi padler muligens mer enn de fleste med mann og tre barn hver, men jeg skal love deg- vi gjør nok akkurat like mye husarbeid som de andre damene fordiom. Vi prioriterer bare bort shopping i byen og interiør og sånt. I grunn så regner jeg med at kommentaren var ment som skryt. Og utslag av litt misunnelse.

Anyway- Mildrid har investert i en Avocet i glassfiber. Med glitter og greier- den ser bare griselekker ut. Og ettersom Mr. Romany og jeg har våre opp- og nedturer som andre par, var jeg gira på å teste ut Avoceten i fall det skulle vise seg at gresset er grønnere osv. I begynnelsen føltes den litt mer tippy enn Romanyen, men det gikk nå over etter ei stund. Litt mer rullende i bevegelsene- som ei god gammeldags redningskøyte for dem som har vært til sjøs i en sånn en, enn Romanyen som svinser hit og dit i bølgene uten å rulle. Men der Romanyen stamper går Avoceten silkemjukt. Akkurat det kan jeg godt venne meg til. Kontakten med skroget er god, men annerledes enn i Romanyen. Jeg må nok rulle den en hel del før jeg kan si om det er en god eller dårlig ting.

Pakkingen var definitivt annerledes- her må jeg øve før hver ting finner sin plass. Og sjøl om ovale luker har sine fordeler, har jaggu meg de runde til Romany det også. Foreløpig holder jeg til min overraskelse en knapp på de runde, tette, lette-å-få-på-lukene fra NDK, fremfor pakkekomfort og komlete-å-få-på-og-av-lukene til Valley. Ellers kan jeg godt like Avoceten. Det tar tid å bli godt kjent med en ny kajakk, men første daten var ok. Litt famlende utforsking av skeg og ikke skeg i vinden, men jeg regner med at dette en sånt man gradvis finner ut av. Om den utkonkurrerer Romany? Nja. Ikke riktig ennå. Den må nok testes mer under ulike forhold før det er aktuelt i allefall.

Og selve turen? Været blei som det blei, uavhengig av yr.no. Ingen av oss hadde lyst til å sloss mot nordavinden, så vi gjorde helomvending på de opprinnelige planene og valgte den trygge, gode og velkjente teltleiren innaskjærs (Kvitøya). Neste dag fortsatte vi innover med vinden i ryggen videre til Kjeldsund, sosa litt rundt holmene der før vi grunnet logistikkmessig flaks, kunne overta bilden til Olea og kjøre tilbake til Ulsteinvik igjen. Ingen superlang tur altså, men ettersom det er langt bedre for den mentale hygienen å sose rundt i skjærgården enn å holde på med interiør og sånt, kan jeg ikke si annet enn at det var vel anvendt bruk av tid. Husmortur eller ei.