Ikke at jeg er den ivrigste på bergskuring (rock hopping), men når man holder litt på med slikt har i allefall jeg en lei tendens til å behandle kajakken litt uvørent etterhvert. Og når man da har en NDK kajakk av typen med forsterket kjølstripe og x-antall ekstra lag med gelcoat, er det da også utrolig hvor mye den faktisk tåler av rur og steiner. Men nå begynte kjølstripa og bunn å se litt vel slitt ut, og glassfibertustene stakk frem både her og der. På tide med litt kjølstripemakeover altså.
Fargestoff, epoxy og herder fra West System blei bestilt på nett, og etter en liten bønn til Vårherre blei det solskinn og godt jobbevær ute også. Etter boka skal man slipe grundig ned jobbeflaten først, men NDK er bare sånn passe god på finish, hvilket ville betydd timevis med sliping, så jeg nøyde meg med å matte ned passelig med våtslipepapir 80 og 120, og vaske grundig med salmiakk etterpå. Når det funker på alle andre malte og lakkerte overflater burde det funke på gelcoat også. Det med salmiakk tipset de på Wes System meg om også. De er forøvrig veldig greie og svarer villig vekk på spørsmål.
Epoxy og herder blei blandet forskriftsmessig, men siden jeg ikke er spesielt god på å lese meg gjennom hele bruksanvisningen eller google veldig mye, tok jeg hvitt fargestoff på slump. Det er mulig det er her feilen lå, for når alt hadde tørket og så fint ut, blei hele forbanna skiten gul (!!!!) i løpet av natten. Fet, oransjegul olje hadde piplet frem i løpet av natten som når man koker ut fettet i rømmegrøt.... Nytt forsøk neste dag og like forbannet gul og oljete blei kjølen. Oljen fikk jeg vasket vekk med whitespirit, men misfargingen forsvant ikke. Nå skal jo bunn av kajakk stor sett vende ned og er lite synlig for omgivelsene, så jeg jeg ga en god dag i hele misfargingen. Men til en senere anledning tar jeg gjerne i mot tips for å unngå dette. I forbannelsen over misfargingen tok jeg selvsagt ikke bilde....
Påføring av epoxyblandingen blei best med en litt stiv pensel. I tillegg fant jeg ut at det lønte seg å vente litt med påføringen til herderen fikk gjort blandingen litt tykkere, for å unngå tårer nedover skroget. Søl og slikt blei vasket vekk under veis med whitespirit. Ellers er det viktig å jobbe fort. Den svarte epoxyblandingen ville ikke tykne, så da klinte jeg likegodt til med ekstra herder. Det så tilsynelatende pent ut etter at det var tørket, men prøvepadling og hardt møte med stein like etterpå viste at hele blandingen nok var blitt i sprøeste laget og skallet av med en gang. Ikke bruk for mye herder altså. Så vet vi det.
Stygge sår i kjølen, og litt småflekking på skroget forøvrig gjorde susen og kajakken skulle nå kunne tåle et par nye sesonger med morro!
Fargestoff, epoxy og herder fra West System blei bestilt på nett, og etter en liten bønn til Vårherre blei det solskinn og godt jobbevær ute også. Etter boka skal man slipe grundig ned jobbeflaten først, men NDK er bare sånn passe god på finish, hvilket ville betydd timevis med sliping, så jeg nøyde meg med å matte ned passelig med våtslipepapir 80 og 120, og vaske grundig med salmiakk etterpå. Når det funker på alle andre malte og lakkerte overflater burde det funke på gelcoat også. Det med salmiakk tipset de på Wes System meg om også. De er forøvrig veldig greie og svarer villig vekk på spørsmål.
Epoxy og herder blei blandet forskriftsmessig, men siden jeg ikke er spesielt god på å lese meg gjennom hele bruksanvisningen eller google veldig mye, tok jeg hvitt fargestoff på slump. Det er mulig det er her feilen lå, for når alt hadde tørket og så fint ut, blei hele forbanna skiten gul (!!!!) i løpet av natten. Fet, oransjegul olje hadde piplet frem i løpet av natten som når man koker ut fettet i rømmegrøt.... Nytt forsøk neste dag og like forbannet gul og oljete blei kjølen. Oljen fikk jeg vasket vekk med whitespirit, men misfargingen forsvant ikke. Nå skal jo bunn av kajakk stor sett vende ned og er lite synlig for omgivelsene, så jeg jeg ga en god dag i hele misfargingen. Men til en senere anledning tar jeg gjerne i mot tips for å unngå dette. I forbannelsen over misfargingen tok jeg selvsagt ikke bilde....
Påføring av epoxyblandingen blei best med en litt stiv pensel. I tillegg fant jeg ut at det lønte seg å vente litt med påføringen til herderen fikk gjort blandingen litt tykkere, for å unngå tårer nedover skroget. Søl og slikt blei vasket vekk under veis med whitespirit. Ellers er det viktig å jobbe fort. Den svarte epoxyblandingen ville ikke tykne, så da klinte jeg likegodt til med ekstra herder. Det så tilsynelatende pent ut etter at det var tørket, men prøvepadling og hardt møte med stein like etterpå viste at hele blandingen nok var blitt i sprøeste laget og skallet av med en gang. Ikke bruk for mye herder altså. Så vet vi det.
Stygge sår i kjølen, og litt småflekking på skroget forøvrig gjorde susen og kajakken skulle nå kunne tåle et par nye sesonger med morro!
Her stikke glassfibetustene frem. Not good.
Før og etter bilder. Det så ganske bra ut før natten kom...
Den svarte tuppen fikk seg også et strøk, og kjølen en omgang til.
Ellers har jeg lært at:
-kan man male en vegg kan man holde på med epoxy/gelcoat også
-lese hele bruksanvisningen kan være lurt
Så ut som en flott jobb det du har gjort der. Jeg kan ikke forklare den gule oljen men har aldri opplevd noe lignende på mine reperasjoner.
SvarSlettPersonlig så hadde jeg brukt et mye grovere slipepapir på et slik "slite"sted som kjølen, tror jeg hadde gått for 40 eller 60 papir for å få skikkelig feste
Forsåvidt enig i dine betraktninger om grovhet på papir, men siden kjølen i utg. punktet var nokså grovslipt av rur fra før, og jeg ikke hadde 60 tilgjengelig.......i tillegg kom jeg bedre til med finere papir. Kjølarbeidet til NDK er ikke 100 % jevnt for å si det slik. Men bortsett fra det er jeg i grunn enig.
Slett