Jeg har lenge sett meg ut Frostatind som et høvelig turmål som passer både for små og store. Idag var det brukbart vær,Frostatind var målet og avtalen var at blir det for lang for små bein, stopper vi før.
Ved parkeringsplassen oppe ved Storsætra var det dags for smøring- vanskelig siden det er våt, kram snø. Vi (dvs. jeg) går for litt universalklister midt på. Bakglatt- ungene vil ha mer feste. De får en dose til. Skia lugger.....Javel, vi har i det minste feste og fortsetter videre til vi er kommet opp de første bakkene med oppkjørte løyper. Så bærer det avgårde utenfor opptråkket spor. Her var ikke snøen våt lenger, men tørr. Og kladdene under skia når uante høyder. Vi finner ut at det tross alt er bedre å gå med litt kladder under skia, enn å ha det bakglatt oppover alle bakken, og labber i vei videre.
Minsta holder godt tempo oppover. Nå ser vi nesten Frostatind, men vinden har økt på og det er skikkelig surt. "Her er det nordpol", mener minsta og sikter til været. Vi går bort til varden på Småheiane, og bestemmer oss for å snu. Vi skal tross alt kose oss. Det værste klisset under skia fjernes før vi renner ned igjen et lite stykke og finner ei stor furu vi raster under.
Resten av nedturen går som en lek, og konklusjonen til minsta er at neste gang, ja da skal vi på toppen av Frostatind. Så lenge det ikke blåser!
Tilbake til hverdagen.....
For noen flinke tauser:)) Neste gang tar dei toppen på strak arm:))) Dere kom jo til lillevarden og for små føtter er jo det veldig bra:)) Kan tenke meg matpakken smakte knall godt:)
SvarSlettTil og med Nansen ble sliten da vi var der forrige uke:))og kaldt JA:))
Fin turpåske når den kommer sigende:)))
Ja de var flinke! Ikke noe sutring til tross for vind og kladder. Dvs. minsta var ikke videre begeistra for nedrenninga i løssnøen og syntes det gikk vel hardt ut over stumpen.......
SvarSlettGod påske til deg og :)