I allefall ikke i Playen. Jeg har øvd meg alt for lite etter at jeg fikk den, så nå er det ikke bønn lenger. Med fine dager i Ålvundfjorden med gode temperaturer både til lands og til vanns, og med verdens beste selskap rigget vi oss til for ei rulleøkt.
Stranda innerst i fjorden burde være en høvelig plass. En fin liten tur er det også.
Så er det dags for øving. Ikke særlig suksess. Jeg holder på å ramle ut. Får ikke kontakt med skroget og knærne sklir av lårstøttene. Så prøver jeg Nukaen istedenfor. Den er litt mindre og er lavere på fremdekk. Jodda - skvetter opp. Både med euroåre og med grønlandsåre. Tilbake i Playen med økt selvtilitt tester jeg med grønlandsåre med forlenget grep. Det går. En gang. Og en gang til. Det er best å gi seg mens selvtilitten er på topp. Jeg får heller se om det går å flytte setet fremmover før jeg øver mer- kanskje det hjelper.
Dessverre er det ikke med rulla som med sykling - den forsvinner litt når man ikke øver jevnlig. Det gjelder også for makkeren. Hodet vil først opp og det er ikke helt lett å orientere seg under vann når man ikke har gjort det på lenge. Okke som - vi har det kjekt. Øver og øver. Og om ikke rulla sitter så tenker jeg at vi likevel er ett steg nærmere.Nå gjelder det bare å fortsette!
