Rekognoseringstur

Med en ankel som ikke blir bedre og to golfalbuer med padleforbud er det ikke mye igjen å finne på av aktiviteter. Fridykking bør vel være skånsomt nok? Jeg har tenkt på det lenge, men å dykke alene sitter litt langt inne. Hva om jeg får tøbbel under vann liksom? Og så trenger jeg et sted som både er nærme veg, men heller ikke midt i glaninga til folk og fe. Jeg er ikke sååå glad i oppmerksomhet - i alle fall ikke til en aktivitet jeg ikke behersker så godt. Men etter litt befaring til fots og studering av flyfoto har jeg funnet en spot jeg ville teste.

Søndag og finevær. Det ser OK ut på fjorden. Skal skal ikke......? Etter noen runder med meg selv blir det skal! I allefal skal jeg ta på meg utstyr og kjenne på hvordan det føles når jeg er fremme. 

Fantastisk dag ved dykkespoten. Det hjelper på at ingen andre er der, så jeg bestemmer meg få å gi det et forsøk. Men det er kaldt både i lufta og i vannet.....Om ikke annet kan jeg se på det som vanntilvenning om jeg feiger ut? Bli litt våt og så gå på land igjen liksom. Klar for sjøsetting oppdager jeg sjølsagt at kamera er tomt for batteri. Amatørmessig! Når jeg da endelig hadde mannet meg opp....Uansett - for seint å snu nå.

Litt trøbbel med snorkelen i begynnelsen, men jeg fikser det ganske greitt når jeg bare kobler inn hjernen. Og så sikter jeg meg inn på skjæret midt i bildet øverst her. Og FOR et syn som møter meg under vannet! Kritthvit skjellsand og masse tare av ymse slag (sikkert litt tang også - jeg er ikke god på forskjellen). Jeg ser minst 6 ulike sorter innenfor en radius på et par meter.....og så har jeg ikke kamera.......!!! Lite sjønellik og annet kryp å se, men den tareskogen der altså....! Og på fjære sjø er det ikke spesielt dypt her heller, 2-3 meter på det meste.

Jeg holder meg på innsida av skjæret og utfordrer ikke skjebnen med å undersøke yttersida denne gangen. Men jeg prøver meg på et par dykk. Det går faktisk overraskende greit. Og jeg som bare hadde tenkt å snorkle! 

Jeg måtte jo selvsagt ta bilde etter jeg kom på land for bevisbyrdens skyld. Og ja - jeg tok en dukkert uten våtdrakt helt til slutt også. Det var kaldt, mer er det ikke å si om den saken. Klapp til meg selv på skuldra etterpå og velfortjent pizzarester i solveggen vel hjemme! Her skal jeg definitivt dykke flere ganger!