Utendørs rulletrening-endelig!

Det er bare å tilstå med en gang- jeg har ikke rullet i sjøen siden slutten av november. Jeg har riktignok padlet etter det, men ikke så mye akkurat. Denne sesongen har jeg prioritert ski. Men Mildrid har aldeles rulleabsitinens, så nå skal det rulles. Jeg bestemmer meg for å ta med Romanyen. Jeg har et elsk-hat-forhold til den kajakken. Alt må liksom sitte 100% om jeg skal få det til. I bassenget sist gang var vi overhodet ikke venner pga av noe så enkelt som at jeg rullet med vest (for det er jo gjerne det man gjør på sjøen...), og det er lenge siden, og det ødela ALT. Og om ei uke skal jeg til Hoddevika på Surfesymposium, og den derre rulla bør sitte før den tid.....

Med et aldri så lite selvpålagt rullepress og migrene i anmarsj kan du si jeg var spent. Litt vann i fjeset først pleier å hjelpe. NOT! Jeg har aldeles glemt hvor kaldt vannet faktisk er i mars. Migrena gjør meg svimmel og lysten til å rulle sank rett til bunns. Men jeg betaler ikke fergebilett for bomtur, så rulles skal det. Og sannelig, sannelig sier jeg eder: det gikk fader meg som en lek! Herlig. Til og med på vranga gikk det lett! Men kaldt vann i ørene i kombinasjon med migrene, og jeg er spyferdig etter kun to ruller. Etter etpar egenredninger i tillegg har jeg fått nok. Men det er helt greit. Litt finpussing i bassenget før Hoddevika og jeg er klar! Tror jeg........

Litt oppvarming først......støttetaket sitter jaffal

.....å kjøyr! Jepp- rulla satt pinadø den! Men kaldt.......

Pausebilde. Therese øver seg på egenredning. Det går som en lek. Jeg har fremdeles hjernefrys..

Nei jeg prøver meg ikke på albuerulla, det ser bare sånn ut (sjekk Mildrid i bakgrunnen). Hjernefrys de luxe.

Pausebilde. Mildrid lar seg ikke affisere av litt kaldt vann.

Øving på egenredning. Det gikk greitt det og.