Eitrefjell (Ørsta)

Therese er på når det gjelder treningsturer. Denne gangen med ski og telt av typen lavterskel, men passe langt og bratt nok til at de mindre spreke av oss (undertegnede) får blodpumpa i gang likevel. Vi starter med utgangspunkt på Bondalseidet og følger oppkjørt løype innover og oppover. Det går jevnt og trutt oppover, men 20 kg på ryggen merkes. Riktignok ikke så mye som forventet, men det innbyr ikke til noe tempo akkurat. Vi finner en passe fin leirplass oppe ved Korsvatnet. Håpet er å våkne til finvær og utstyn mot Hjørundfjorden og alle dets herligheter neste dag, men først er det mat og kos rundt bålet.

I løpet av natta blåser det litt opp. Så går det over til snø og litt mer vind, før væromslaget er komplett med vind og regn. Så mye for den planlagte frokostutsikten! Mens Anders og Therese må tidlig opp for å rekke vakta i skitrekket, ser Linda og jeg ingen grunn til å haste avgårde. Vi tar livet med ro, og innen vi er klare for avmarsj er været blitt nesten greitt.

Nedover går det overraskende bra for oss begge. Linda med pulk og jeg med tung sekk. Det hjelper såklart med nyoppkjørt løype, men ingen av oss ramler og det gir plusspoeng. Jeg og nyskia (Åsnes Nansen) blir stadig bedre venner på vegen nedover, og når jeg har avtalt å møte resten av familien i skitrekket er det fjellskia som blir med. Etter 2-3 timer i barnebakken og testing av telemarkformen (kan bli bedre) har skrotten fått sitt og sinnet påfyll. Konklusjonen er at formen er stadig stigende, men med potensiale til å bli bedre. Og at 24-timerstur konseptet fungerer til fjells også!

Takk for herlige timer i lag! Det gledes til neste tur :) Men spørs om jeg ikke snart må legge inn en padletur først......