Grunnkurs Hav

Det skal de ha i Herøy Kajakk Klubb- de er raske med å dytte ferske artivitetsledere ut i det ukjente. Som å holde kurs for eksempel. Jeg fikk prøvesmake i fjor, i lag med Mildrid på Herøytreffet, men denne gangen er det det liksom mitt kurs. Heldigvis har jeg med Mildrid som bacup/sufflør. Vi planlegger i lag, organiserer i lag og sjauer i lag - det er jaggu meg mye arbeid!

Så er dagen kommet. Jeg er sikkert like nervøs som deltakerene, men det går seg til. Artig å se utviklingen hos deltagerene i løpet av ei lita helg, og kjekt å erfare at jeg tross alt har utviklet meg selv også som padler de siste årene. Padling er egentlig en kjempeboost for sjøltilliten uansett nivå! (Coaching og finn-deg-sjæl-bøker er bare tull- begynn med padling istedet!) Fint å få avdekket "hull" i kunnskapen/ferdigheter for da er det bare å sette i gang og øve. Og øvelse gjør mester!

Slitsomt? Jupp, men kjekt. Særlig når det er flott vær i lag med kjekke folk og ikke minst- med en kjempeflott støttekontakt ved min side. Takker og bukker til alle som var med og gjorde helga til en fantastisk opplevelse :)

Og en ekstra takk til dere to som fisket opp igjen kamera for meg ;)

Flere bilder i Mildrid sin blogg!

Tur til Lundeura

Det er to år siden sist vi tok med ungene til Runde for å se på lundefuglen- to dårlige år med tanke på reproduksjon. Havtemperaturen stiger og påvirker tilgangen på mat for lundefuglen. Før var det overfiske på sild som holdt på å ta knekken på bestanden.....

Med en ekstra fridag i mai og brukbare meldinger passet det fint med en tur. Tåka kom sigende før vi var kommet oss ut av bilen- tettere dess høyere opp vi kom. Trolsk og litt melankolsk  stemning. Men unger er unger og bryr seg ikke særlig om sånt. Snart på toppen og på veg nedover igjen mot fyret. Grilling, leik og utforsking av det gamle fyret og fyrmesterboligen. Noert er muligheten for overnatting etter at den er gjort om til DNT-hytte.

Oppover igjen mot Rundebranden og Lundeura. Havsuler, skarv, ørn og Lundefugl. Skjønt- det var merkelig lite lundefugl å se i ura. Kanskje var vi der på feil tidspunkt, kanskje ikke. Trist er det i allefall at bestanden synes å være på veg ned. 

Jeg håper mine barn og barnebarn fortsatt får oppleve det storartede ved å se lunden i lundura. Høre liv og leven av tusenvis av fugl som kommer inn til kvelden med sild i nebbet. Hadde ikke det vært flott?

Stadt

Heilt Vest der ute ligg det- Stadtlandet. Strekkjer seg mot verda bortanfor så langt det går. Myteomspunnen og etter sigande uendeleg vakker. Dei sjøfarande veit å passe seg her. Eit geografisk referansepunkt i vèrmeldinga- vèrskillet på Vestlandet går her. "Storm ved Stadt". Smak litt på det, det er noko magisk ved heile greia.

Gjengen på jobb planlegg tur og når Gudveig nyttar kvart eit høve til litt Stadreklame var det i grunn sjølsagt kor ferda gikk. I tillegg jobbar mor hennar med guiding (sjølsagt skulle vi få guida tur!), og tanta med utleige av ei koseleg lite hus som vi skulle få bu i- Ditlef Maria Huset.

Grete Fure driv Stadt Naturguiding og tilbyr fotturar og kulturformidling på Stadt. Furehornet var målet for laurdagen. Lågt skydekke og tåke, men inga grunn til å deppe fordiom. På vegen fekk vi høyre om då Olav Trygvasson kristna fire fylker (dagens Møre & Romsdal og Sogn & Fjordane), om kulturlandskapet og korleis folket på Ytre Fure livberga seg. Ein flott kombinasjon av tur og historie levande formidla av Grete. Utsikta frå Furehornet då tåka endeleg letta var formidabel. Sjampanje, jordbær og deklamering av dikt krona opplevinga. Hoddevika neste. Surfers paradise. Lite bølger og lite surfarar, men vi menga oss så godt vi kunne med dei som var. Grilling og øl i fjæra og så heim og rett i seng.

Søndag var tåka erstatta med vind. Vi gjekk for tur til Ytre Fure og familiehytta hennar Gudveig. Grøne bakkar, djup blått hav og angen av engblomar. På Indre Fure finn med eit av få klyngetun i Noreg som fortsatt er bebudd. Idyllisk og vakkert. Langsmed fjæra utover har Vårherre leika seg med formasjonar i stein og landskap og strødd blomar over det heile. Det kan ikkje beskrivast, men må opplevast.

Medan dei andre måtte heimatt vart eg att. Jobb på Eid mandag og kvifor kjøyre heile vegen tilbake til Ålesund for å sove litt og kjøyre same vegen attende? Tilbake til Hoddevika og setje opp telt. Ingen surfarar å sjå- berre meg og tjelden. "Kuling ved Stadt". Ikkje lett å sette opp telt åleine då, men det gjekk etter ein times tid og eg lærte ein heil del.

Det var så mykje eg skulle ha fortalt. Om den gjestfrie familien til Gudveig. Om naturen som både er kjend og framand på ein gong. Ikkje at eg har vore på Færøyane, men det liknar litt (trur eg). Om buråser og Ervika, Kristendom og historie- pluss, pluss. Det gjekk varmgang i kamera og det var vanskjeleg å begrense seg denne gongen. Nedanfor får du ein liten smakebit, men det beste er å ta turen sjøl.

Eg kjem heilt klart attende. Men då tek eg med meg kajakken ;)